Hopp til innhold

– Det kan virke som om de tror at selen er vegetarianer

Flertallet i Stortingets næringskomité ønsket ikke å behandle spørsmålet om man skal redusere bestanden av kystsel, sier Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark.

Havert ved Håsteinen i Askvoll

Arkivbilde av en havert.

Foto: Steinar Bauge

Frank Bakke Jensen

Høyre-politikeren vil redusere selbestanden kraftig.

– Det bør være en prioritert oppgave å redusere kystselbestanden betraktelig. Dessverre har regjeringen valgt å lytte til verneorganisasjoner i denne saken, og man kan av og til få inntrykk av at de tror at selen ikke spiser fisk. Det kan virke som om de tror selen er vegetarianer, sier Høyres stortingspolitiker Frank Bakke Jensen.

– Større rovdyr enn først antatt

Bakke Jensen som er fra Båtsfjord, er medlem av Stortingets næringskomité som torsdag behandlet og gav sin innstilling til Stortingsmelding nr. 46 om norsk sjøpattedyrpolitikk . Den forrige meldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk som regjeringen la fram, var i 2004.

Sammen med Fremskrittspartiet og Kirkelig Folkeparti, utgjorde Høyre mindretallet under dagens komitémøte - et mindretall som ønsker å redusere kystselbestanden.

– Vi har foreslått at regjeringen må legge til rette for en betydelig fangst av kystsel slik at bestanden reduseres. Flertallet av komiteen valgte å ikke behandle spørsmålet om reduksjon av kystsel i det hele tatt, sier Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke Jensen.

– Hvor mye bør bestanden reduseres?

– Det er vanskelig å svare på fordi man i et slikt spørsmål må inkludere rapporter fra forskningen. Problemet er at man fra norsk forskerhold ikke er enige i hvor stor bestanden er og hvor stor skade kystselen gjør. Norske forskere antyder at kystselen ikke har så stor betydning, mens canadiske forskere kategorisk slår fast at kystselen er et større rovdyr enn man har trodd, sier Bakke Jensen.

– Ikke riktig

Men leder av Stortingets næringskomité, Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, avviser kritikken som Høyre kommer med.

– Det er ikke riktig, vi vurderer selbestanden kontinuerlig da vi skal ha en bærekraftig forvaltning av havressursene. Da må vi se på hvordan selen skal få utvikle seg, sier Aasland.

Ifølge Aasland er årsaken til at flertallet i komiteen ikke fulgte mindretallets forslag, fordi Stortingsmeldingen viser en riktig fremstilling og vurdering, sier Aasland.

– Mindretallet ønsker en betydelig reduksjon i selgrunnlaget, men vi mener at meldingen gir en bærekraftig vurdering av situasjonen og jeg er sikker på at man også i tiden fremover kan vurdere selbestanden på bakgrunn av den, sier komitélederen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fikk sel i torskerusen

Fiskere i Finnmark hevder at selbestanden er så stor at den kan være en trussel mot livsgrunnlaget deres. Her har en fisker fått sel i torskerusen.

Foto: Privat

Ingen tallfestet reduksjon

Regjeringen skriver i Stortingsmelding nr. 46 at både hval- og selfangst er tradisjonsrike næringer som fortsatt skal være bærekraftige.

– Samtidig er sjøpattedyrene ikoner med stor symbolverdi for natur- og dyrevern, og Norge må derfor må ha en balansert forvaltning av dyrene.

Regjeringen foreslår derfor at man regulerer kystselbestanden for å avbøte skader for fiskerinæringen, samtidig med at man bevarer livskraftige bestander basert på vitenskapelig rådgivning. Men heller ikke regjeringen tallfester en eventuell bestandsreduksjon.

Fjorder tømmes for torsk

Stortingspolitikeren fra Finnmark er selv oppvokst ved fjorden og har selv registrert at selbestanden har vokst. Han mener at man bør ta hensyn til hva kystbefolkningen og fiskerne sier.

– Gammel lærdom sier at man skal gå i fuglefjellet for å sjekke tilstanden i havet. Det er viktig å høre på kystbefolkningen når dem sier at omgivelsene endrer seg. Vi hører om fjorder som er tomme for torsk. Da må vi se på hvilken betydning selen har for torskebestanden og forvaltningen, sier Frank Bakke Jensen.

Fra fiskernes hold har man i flere år hørt at de registrerer en økende selbestand og at de frykter for sitt livsgrunnlag dersom selen får vokse.

– Jeg tror på dem som lever i og ved havet. Jeg skjønner problemstillingen og vi tar det alvorlig, sier lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland til NRK Sámi Radio.

Vil redusere halve bestanden

Sametinget skriver i sin høringsuttalelse at selbestanden i sjøsamiske fjordområder bør reduseres med nesten halvparten.

– "Fiskerne og andre som ferdes langs kysten og i fjordområdene i Nord Norge melder om en stadig økende bestand av kystsel og havert. Det meldes at i enkelte fjordområder i Finnmark er selbestanden mangedoblet på få år, og at disse fjordene nærmest nå er tomme for fisk. Det registreres også at selen skremmer bort og forstyrrer torsk i sin gytevandring, samtidig som den er bærer og mellomvert for kveis".

– "Fra Sametingets side synes det som om riktig bærekraftighet for havvert og kystsel i nordområdene bør ligge om lag 30 - 40 % lavere enn dagens nivå. En slik reduksjon av selbestanden vil etter det vi erfarer føre til en bærekraftig utvikling i hele økosystemet i kyst- og fjordområdene".

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole