Sørsamisk står på lista over de truede språkene i Norge, med anslagsvis 500 språkbrukere i dag. Det defineres som alvorlig truet, i likhet med østsamisk og lulesamisk.
Verst står det til med pitesamisk, som om kort tid må anses som tapt. Ifølge Unescos liste har språket kun cirka 20 brukere igjen på svensk side.
Nordsamisk - definitivt truet
Nordsamisk er det mest utbredte samiske språket i Norge, og snakkes primært i Troms og Finmark. Nordsamisk er også utsatt, og kategoriseres i språkatlaset som definitivt truet, men snakkes ennå av om lag 30.000 mennesker.
– Det er nok mange som ikke er klar over det store språklige mangfoldet vi har i Norge – eller i resten av verden for den del. Ja visst har vi mange norske dialekter, men de mange variantene av samiske språk er det ikke alle som vet om, sier Inger Johansen til forskning.no.
Hun er PhD-stipendiat ved Samisk høgskole, og forsker på bruken av sørsamisk språk.
Statusen til verdens rundt 6.000 språk kommer frem i Unescos språkatlas. Unesco er FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.
I forbindelse med den internasjonale morsmålsdagen 19. februar lanserte de språkatlaset som viser at 2500 av verdens vel 6000 språk er truet, og at hundrevis allerede er utdødd.
– Jeg tror dette språkatlaset kan være med på å spre kunnskap om disse språkene, håper Inger Johansen.
Antall truede språk øker
Antall truede språk har økt dramatisk de siste årene på grunn av raske sosiale og økonomiske endringer. Bare siden 1950 har 230 språk forsvunnet.
Atlaset gir informasjon om hva de aktuelle språkene heter, vurderer i hvor alvorlig grad de er utrydningstruet på en skala fra 1 til 6, samt viser i hvilke land de snakkes.
Det er første gang et slikt , gjennom en gratis internettversjon. UNESCO vil oppdatere atlaset med fersk informasjon basert på tilbakemeldinger fra brukere.
– Revitaliseringsbølge
Inger Johansen er ikke udelt positiv til nytten av språkatlaset til UNESCO.
PhD-stipendiat Inger Johansen.
Foto: Privat foto– Jeg synes kategoriseringen generelt er problematisk, fordi den bare har et språkdødsperspektiv til grunn.
– Siden 1960-tallet har det pågått en revitaliseringsbølge blant verdens urfolk og minoriteter, og dette har i mange områder, kanskje særlig i den vestlige verden, ført til et økt fokus på verdien av å ta vare på språkene som er truet av språkdød. Mange av disse språkene blir nå forsøkt revitalisert, og det kommer ikke fram av dette atlaset, påpeker Johansen.
Johansen savner opplysninger om disse forsøkene. Hun viser til at det i dag trolig er flere barn som vokser opp som tospråklige i norsk/svensk og sørsamisk enn for 10-20 år siden, og at det er en veldig positiv utvikling.
– Statusen til samisk har gjennomgått en stor endring de siste femti årene. Fra å være noe skamfullt, er den samiske identiteten nå noe å være stolt over, forklarer Johansen ovenfor forskning.no.
