Hopp til innhold

Kan bli truffet av 11. mill tonn stein - får ikke støtte til å flytte driftsbygning

Bøndene får NVE-støtte til å flytte boligen, men ikke driftshuset fra gården som ligger midt i det rasfarlige området. – Det vil bli en håpløs situasjon. Vi frykter å måtte drive mot nedleggelse.

Bilde

FORTVILER: Geitebonde Lise Marie Solbakken i Manndalen i Kåfjord i Nord-Troms er oppgitt over at NVE bare gir støtte til flytting av bolighuset etter at hun og ektemannen har satset stort på gården. Områdene under Storhaugengen er vurdert som svært utsatt for både snøskred og steinsprang. I tillegg er det målt bevegelser i en stor fjellblokk, med fare for et større fjellskred.

Foto: NRK

– Vi kan ikke la driftsbygningen bli stående igjen i et skredfarlig område og drive videre, sier geitebonde Lisa Marie Solbakken, som er en av dem du møter i ukens episode av dokumentarserien «Melkeveien».

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har avslått å støtte flytting av driftsbygningen til geitebøndene.

– Det være svært vanskelig å reise inn og ut av området. Å være en bonde er en livsstil, og dyrene må ha tilsyn kontinuerlig, sier Lisa Marie

Bilde

MÅ FLYTTE: Sten Terje (32), Marta Elea (6), Sivert Johannes (4) og Lisa (28) må forlate gården. Etter at ekteparet kjøpte gården i god tro i 2009 og har gjennomført totalrenovering viser det seg at rasforbyggende tiltak har liten virkning. Nå er flytting planlagt i 2016.

Foto: NRK

– Skulle det bli slik at vi ikke får støtte til å flytte driftsbygningen er det bare å bli gjeldsfri og drive mot nedleggelse. Vi har ikke sjanse til å komme oss bort herfra uten offentlig bistand.

Kun støtte til bolig

I fjor kom rapporten som slo fast at det ikke kan forebygges mot skredhendelser i området i Nord-Troms. Det ville blitt for dyrt, og fraflytting fra området anbefales.

– Vi har fått et foreløpig tilsagnsbrev på flytting av bolighusene fra NVE, der de kan gå inn og dekke 80% av eksisterende bygning - men ikke driftsbygningen.

– Vi kan ikke la driftsbygningen bli stående igjen i et skredfarlig område. I de periodene hvor man er evakuert må man jo også i fjøset, passe dyrene og gjøre stellet, sier Lisa.

Bilde

VÅKNER OM NATTEN: – Du hører at steinene er store, og de at kommer fort, sier Stein Terje.

Foto: NRK

Tungt

For paret var det tungt å få vite om skredfaren et halvt år før de var ferdig med bygging av hus og totalrenovering av fjøset.

– Det er ikke noe særlig å bo og arbeide i et område med fare for skred. Vi hadde aldri bosatt oss og investert her hadde vi visst det vi vet i dag.

– Det er snøskredproblematikk her om vinteren, og steinsprang ellers, så det er ikke mange perioder hvor det føles trygt å være her i huset. Det skjer ofte at vi våkner opp midt på natta og ser ut av vinduet om det treffer huset.

Å flytte driftsbygninger i landbruket omfattes ikke av NVEs ordning. Dermed er gårdens skjebne uviss.

Nytt ansvar for NVE

I 2009 ble tilskuddsordningen som Statens naturskadefond tidligere forvaltet overført til NVE. NVEs ordning skal gå til sikringstiltak etter skredhendelser.

Geiter Mannndalen

GEITER UNDER FJELLET I MANNDALEN: NVE ble utnevnt til nasjonal skredetat samme år som ekteparet kjøpte gården.

Foto: NRK

– Etter at vi har hatt ekstremtilfeller med totalskade på eksisterende bebyggelse, ser vi at det i en del tilfeller ikke vil være fornuftig å gjennomføre sikringstiltak og tilrettelegge for gjenoppbygging av bebyggelse som har blitt skadet.

– Som et alternativ kan vi tilskudd til riving og flytting av bebyggelse til sikkert sted, sier sjefingeniør Knut Aune Hoseth i NVE Region Nord.

– Dagens ordning er begrenset til kun bolighus. Slik sett faller driftsbygninger til landbruket, likhet med en del andre bygninger, utenfor tilskuddordningen.

Må følge reglene

– Hva mener NVE bøndene skal gjøre i denne situasjonen?

Bilde

Knut Aune Hoseth, NVE.

Foto: NVE

– Vi er i den situasjonen at vi må forvalte ordningen etter det regelverket vi har å forholde oss til. Men vi ser også at det i en del tilfeller, som den i Manndalen, uten tvil vil være hensiktsmessig at man på sikt finner en god løsning når det gjelder bebyggelse hvor det jevnlig oppholder seg personer. Men med dagens regelverk har ikke vi mulighet til å bistå.

Ekteparets klage blir nå oversendt departementet.

– Vi vil vurderer den innkomne klage i vårt system på en vanlig måte ved at klagen oversendes overordnet organ, som er Olje- og energidepartementet, så får vi se hvor saken ender. Det er også det samme departementet som legger føringer for de rutinene vi må forholde oss til, sier Hoseth.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole