– Gruveboble kan gi finanskrisesyndrom

Økonomiprofessor Erik S. Reinert mener at både forrige og nåværende regjering har blåst opp ei gruveboble. Sprekker bobla, kan det få alvorlige konsekvenser for fellesskapet, påpeker han.

– Vi risikerer at gruvedriften i Finnmark vil fungere etter samme prinsipp som finanskrisen: Det skapes en privat fortjeneste. Men som en del av den samme prosessen sendes det en enorm regning til fellesskapet, som må rydde opp etterpå, sier han.

Økonomiprofessoren har tidligere jobbet med gruveproblematikk i Latin-Amerika, og er blant annet tilknyttet tankesmia Res Publica.

Kan ikke tallfeste ryddekostnader

Nærings-og fiskeridepartementet vet ikke hva det har kostet å rydde opp etter tidligere gruvesatsing. Men de opplyser at de, sammen med Direktoratet for mineralforvaltning, forbereder miljøtiltak for flere nedlagte gruver. Siden tiltakene ikke er sluttført, har de ikke noe konkret tall på hva det koster å rydde opp etter gruveindustriens tidligere forurensningssynder.

– Med mineralloven som trådte i kraft fra 1. januar 2010 stilles det krav om økonomisk sikkerhet for avslutning av drift, noe som også inkluderer opprydding av eventuell forurensning, skriver departementet.

Det betyr at gruvevirksomhet som settes i gang i dag eller i fremtiden må dekke kostnadene til opprydding selv, forklarer de videre.

– Lett for å gå konkurs

– Det må i så fall være dersom gruveselskapet ikke går konkurs, påpeker økonomiprofessor Reinert. Han utdyper:

– Man vet jo av erfaring at det er lett for gruveselskaper å gå konkurs, slik at det er det offentlige som må betale for opprydding.

– Samtidig er erfaringen at gruver som oftest danner det som i utviklingsøkonomien kalles for enklaver, det vil si områder som økonomisk sett er relativt isolert fra områdene rundt seg. De har få klyngeeffekter.

Økonomiprofessoren viser til et møte han hadde med sjefen for den peruanske utviklingsbanken for noen år siden.

– Han klaget over at de chilenske gruveselskapene i Peru til og med fløy inn vann på flaske fra Chile. Denne problemstillingen er eldgammel. Det er også på grunn av dette fenomenet at “Framtid i nord” virker overoptimistisk.

Verdiskaping og miljøkonflikt

Økonomiprofessoren har slaktet beregningsgrunnlaget for ”Sektoranalyse for mineralnæringen” fordi framskrivingen av verdiene mineralstatsingen vil skape, er basert på pristoppene fra 2011. Framskrivingen utgjør nå en del av regjeringens nordområdesatsing ”Framtid i nord”.

I følge ”Framtid i nord” vil gruvedrift i Kvalsund gi ”en betydelig økonomisk verdiskapning”. Men deponering av gruveavfallet vil komme i konflikt med miljø, fiskeri og reindrift. ”Framtid i nord” foreslår da at samfunnet må sette de prissatte inntektene og ringvirkningene fra gruvedriften opp mot de negative - ofte ikke prissatte - effektene for økosystemtjenestene.

Her antyder “Framtid i nord “ at det kan være en mulig strategi å utsette avgjørelsen om gruvedrift i Kvalsund for å samle inn mer kunnskap.

– I mange tilfeller kan det være krevende å vurdere økonomiske verdier opp mot ikke-økonomiske verdier. Tiltakshaver må derfor sørge for å belyse både positive og mulige negative sider av et mineralprosjekt, skriver Nærings-og fiskeridepartementet.

De understreker at et mineralutvinningsprosjekt bør realiseres dersom de samlede positive virkningene er større enn de negative, og at planlagt gruvedrift ikke skal være for stor belastning på naturen, kulturminner og lignende.

Proffboksing og sjødeponi

Økonomiprofessoren trekker en parallell mellom gruvenæringens frihet til å dumpe gruveavfall i sjøen og at regjeringen nylig opphevet det de mente var et “dustete forbud mot proffboksing”.

– Folk som stiller opp i proffboksing utsetter seg for risiko frivillig, de som får natur og næring ødelagt av gruver gjør det ikke frivillig. Frihet for gruveselskaper til å ødelegge reinbeiter for resten av planetens levetid, samt at Norge snart er det eneste land i verden med "frihet" til å ødelegge livet i fjordene med gruveavfall, vil for mange bringe frem sterkere uttrykk enn "dustete". Det synes som om regjeringens frihetsbegreper er noe enkle, sier Reinert.

Politisk avgjørelse

I ”Framtid i nord” fremgår det at gruvedrift i Kvalsund kan komme i arealkonflikt med andre næringer, og at gruvedriften vil fortrenge verdiskapingen i andre næringer.

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke besvart NRK Sápmis henvendelser på hvordan dette politiske minefeltet, arealkonflikten med andre næringer som fiskeri og reindrift skal vektlegges.

De viser til at det er Kommunal-og moderniseringsdepartementets bord. Dette departementet har nå ansvaret for plan-og bygningsloven. Som kjent har kommunalminister Jan Tore Sanner godkjent reguleringsplanen for Nussir ASAs gruvedrift i Kvalsund.

Nærings- og fiskeridepartementet understreker i sin e-post at mineralnæringens sektoranlyse bare er en del av kunnskapsgrunnlaget som regjeringen benytter for utviklingen av sin politikk.

Sektoranalyser, konsekvensutredninger, arealkonflikter og beslutningsgrunnlag til tross: “Framtid i nord” er krystallklar på at det til syvende og sist er “politiske myndigheter som må fatte beslutningen om hvilken avveining som er ønskelig” i Kvalsund.

• LES OGSÅ: Må redegjøre mer for utslipp
• LES OGSÅ: – Sanners gruve-ja strider mot folkeretten
• LES OGSÅ: Erna har flyttet metallkontrollen
• LES OGSÅ: – Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie
• LES OGSÅ: Fortsatt gruvekø i Kautokeino og Karasjok
• LES OGSÅ: Gruvebobla slår sprekker - Halvparten av gulljegerne er forsvunnet
• LES OGSÅ: I klinsj om arealinngrep
• LES OGSÅ: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge