Hopp til innhold

Verdenshistorisk begivenhet

For fire år siden startet arbeidet, og nå er tiden kommet. Det er første gang i verdenshistorien at statsledere og representanter for verdens urfolk, kommer sammen i denne type toppmøte.

Urfolk fra Afrika under FNs permanente forum for urfolk.

Mandag 22. september starter verdens aller første felleskonferanse mellom statsledere og urfolk, på FN-hovedkvarteret i Ne York. (Dette bildet er fra en tidligere urfolkskonferanse i regi av FN).

Foto: Liv Inger Somby

Mattias Åhren

Leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette overgår i grunn all forventning.

Det er en henrykt leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, som NRK snakker med i forkant av verdenskonferansen.

Han viser til det såkalte «sluttdokumentet» han selv har vært med å utarbeide, som skal vedtas på konferansen.

Dette dokumentet skal forplikte FN og nasjonalstatene til blant annet:

  • Å etablere et overvåkningsorgan, som skal tilse statenes oppfølging av FNs urfolksdeklarasjon (ekstern lenke).
  • Ettergå hvordan statene behandler sine urfolksgrupper.
  • Gi urfolk særegen status innad FN-systemet.

– Det har hardt arbeid som står bak dette dokumentet, men endelig er vi ferdige, sier Åhren.

Sametingets president holder innlegg

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo er også en av de som gløder av engasjement, i forkant av FN-møtet.

– Jeg hadde aldri drømt om at dette viktige sluttdokumentet skulle bli så bra, sier hun.

Keskitalo er en av innleggsholderene på verdenskonferansen, som går over to dager.

Det var en stund tvil om hvorvidt urfolk selv, i det hele tatt fikk delta på dette møtet som dreier seg om nettopp urfolk.

FN kom i etterkant med en avklaring om dette, og dermed reiser blant annet en samisk delegasjon med blant annet Keskitalo, til New York.

Styrket rett til å påvirke i inngrepssaker

Sluttdokumentet skal blant annet også regulere urfolks rett til å uttale seg i forkant av planlagte inngrepssaker, som berører deres områder og territorier.

Bestemmelsene vil merkes også i samiske områder, hevder mange.

Dokumentet medfører en sterkere rett til å påvirke i forhold til inngrepssaker, enn såkalt konsultasjonsrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Vindkraft

Reindriftas rett til å påvirke i saker som dreier seg om etablering av eksempelvis vindkraft, blir sterkere.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Ingen vindkraft eller gruvedrift uten samtykke

Samerådets Mattias Åhren viser blant annet til eventuelle vindkraft- og gruvedrift-inngrep, i reindriftsområder.

– Nå vil det kreves samtykke fra de berørte reinbeitedistriktene, før slike inngrep kan utføres i områdene, sier Åhren.

Han tror ikke verdens urfolks levekår vil endres over natten på bakgrunn av dette FN-dokumentet. Men over tid vil man merke endringer, mener Åhren.

– Det et tungt dokument. Statsledere og regjeringssjefer kan ikke bare ignorere det, sier han.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK