Hopp til innhold

Usikkert om urfolk får delta

Det store diskusjonstemaet på FNs permanente forum er om urfolk får delta på FNs verdenskonferanse. Mange har allerede nå signalisert at de ikke vil delta dersom statene ikke gir urfolk talerett.

Dál go álgoálbmogat leat duháhiid miel čoahkkanan Ovttastuvvan Nášuvdnii New Yorkkas, de lea ollu sáhka das ahte šaddá go 
ON álgoálbmogiid máilmmekonferánsa boahtte čavčča. Ollu stáhtat cagget álgoálbmogiid boahtimis dohko.

Fotograf: Roger Manndal

Den store verdenskonferansen skal være i september i New York.

Diskusjonene blant urfolk på årets forum er tredelt, man bør avlyse toppmøtet eller at statene kan avholde det uten urfolk - eller at hele prosessen bør utsettes.

På mandag skal FNs permanente forum ta den endelige beslutningen om de skal delta eller ei.

– Kan ikke bare skal sitte og se på

– Vår mening er at urfolk skal få delta på verdenskonferansen på lik linje med statene. Denne konferansen handler om oss urfolk, og da virker det veldig unaturlig at vi bare skal sitte og se på mens andre diskuterer saker som berører oss, sier Sametingspresident, Aili Keskitalo, som nettopp er ankommet New York.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er på plass i New York i disse dager.

Foto: Liv Inger Somby / NRK Sápmi

Forskjellen mellom FNs permanente forum for urfolk og verdenskonferansen er dette:

  • FNs verdenskonferanse, dit kommer statsledere fra hele verden. En konferanse hvor statsledere, regjeringsledere og urfolk møtes.
  • Permanent forum for urfolkssaker (Forumet) er et rådgivende og koordinerende organ for urfolksspørsmål i FN. Her deltar ikke statsledere, men verdens urfolk er representert, likeså NGO organisasjoner og i tillegg sender stater sine representanter (les toppbyråkrater) og forumet har lik deltakelsesstatus.

Men problemet med den kommende verdenskonferansen om urfolk er at flere stater ikke vil la urfolk delta, noe som har vært et krav fra verdens urfolk hele tiden.
Blant dem som motsetter seg en urfolksdeltakelse i et forum som riktignok er kun for medlemsstatene, finner man mektige land som Kina, Russland, Canada og USA. I går ville ikke representanter fra disse landene snakke med NRK Sápmi som er på tilstede på FNs permanente forum for urfolk.

Splittet gruppe

Kenneth Deer tilhører til den nordamerikanske delegasjonen og de er svært splittet i saken. Delegasjonen har ikke hatt møter siden mars og har heller ikke hatt dialogmøter på årets forumt.

– Både i USA og i Canada er dialogen og kommunikasjonen med statene blitt verre. Urfolk føler seg maktesløse - de opplever til stadighet at avtalene som er blitt gjort blir brutt. Våre rettigheter blir ikke godt nok ivaretatt, så derfor er vi skeptiske til hele konferansen, sier Deer.

Han hevder at urfolk ikke blir lidende hvis verdenskonferansen avlyses eller utsettes.

– Akkurat nå føles det at vi har ingenting å tape, fordi vi beholder jo nåværende rettigheter. Vi har ikke bedt om å ha en slik verdenskonferanse og det er FN som tvinger denne konferansen på oss, sier Deer.

Forhandlinger

Nå til helga blir det omfattende møtevirksomhet i New York. Både urfolksledere og FN vil finne en løsning før mandag når saken skal opp i forum.

Presidenten i FNs generalforsamling, John Ashe, har bedt om et møte med urfolksledere fredag ettermiddag.

Sametingspresidenten er klar til å forhandle på alle nivåer og hun håper at de vil finne løsninger som urfolk kan akseptere.

– Det er selvfølgelig svært viktig å ha en god og konstruktiv dialog med alle urfolksgruppene som er samlet her nå, men samtidig må vi også ha samtaler med de statene som støtter oss i denne prosessen, sier Keskitalo.

Det var FNs generalforsamling som vedtok i 2010 å avholde et høynivå plenumsmøte under navnet «FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014». Målet med verdenskonferansen er å utveksle perspektiver om og erfaringer med gjennomføringen av urfolks rettigheter som blant annet er nedfelt i FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK