Hopp til innhold

Delte meninger om ulovlig vei

Kommunestyret i Porsanger har forskjellige meninger om den ulovlig bygde Brennelv-veien i Lakselv, som ordfører Knut Roger Hanssen har laget, skal få stå slik som den er eller om den bør jevnes ut.

Brennelv-veien
Foto: Piera Balto

Fremskrittspartiets representant, Thorvald Aspenes, mener at det hadde vært galskap å tilbakeføre veien til slik som den var.

Thorvald Aspenes

Thorvald Aspenes i Fremskrittspartiet, sier at det hadde vært galskap å tilbakeføre veien til slik som den var tidligere.

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

– Jeg er vel en av de få som ikke har sett veien, men nå skjønner jo jeg at ordføreren i Porsanger kommune har gode hensikter med det han gjør. Og jeg mener det ville vært galskap å tilbakeføre veien til det den var. Den bør absolutt stå som den er, sier Aspenes.

Partikollega ikke enig

Partikollega i Frp, Hans Jørgen Andersen, er i midlertidig ikke enig med Aspenes. Han mener at man ikke kan ta seg til rette og bygge en vei, få en bot for det og tro at alt er i orden.

Hans Jørgen Andersen (FrP)

Hans Jørgen Andersen er ikke enig i partikollegaens uttalelse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Man kan ikke bare sette i gang og bygge ulovlige veier, og så få en bot og at da er alt ok. Da blir det jo sånn at de som har pengeboken i orden, der er det greit og der får veiene være i fred. Alt må jo være ordnet og klarert, og her forstår jeg det at grunneier er uenig, som er FeFo, og de har ikke gitt noen tillatelse til det prosjektet som visse personer har startet, sier Andersen.

Andersen vet ikke hva man skal gjøre, om man skal jevne veien ut eller la naturen få vokse på veien.

– Jeg vet ikke hvordan det blir, om man skal jevne ut veien og få naturen tilbake. Men det er på sin plass at det ikke kan være sånn at man skal kunne ture frem som man selv vil, mener Andersen.

Opp til grunneier å forfølge saken

Høyres representant, Simon Borch, sier at det er grunneier som bestemmer om de vil følge opp saken.

– Den juridiske vurderingen om veien skal til naturen eller ikke, det får være opp til grunneieren å vurdere om de vil ta saken videre, sier Borch.

Ida K. Balto i Arbeiderpartiet, sier at hvis veien ikke forurenser elva, så kan den få stå slik som den er.

– Hvis veien ikke forurenser elva eller noe annet, så kan den stå som den er i dag. Men jeg mener at det ikke er rett å bare bygge en vei ulovlig, mener hun.

– Skaden er allerede gjort

Irene Persen representerer også Arbeiderpartiet, og hun tror ikke noen tjener på å grave veien på nytt.

– Skaden er jo allerede skjedd, og jeg er veldig usikker på om man er tjent på å gå inn og begynne reparere veien tilbake til naturen med store maskiner. Jeg er usikker på om noen er tjent med det. Jeg syns i utgangspunktet at den stien som skulle utbedres, den definisjonen har blitt altfor stor. Og det var en feildefinisjon av hva en sti er. Gjort er gjort, man må ta det til etterretning og vi skal være veldig varsomme heretter når vi skal utbedre stier i naturen, sier hun.

Persen sier at regelverket finnes, og at regelverket skal følges.

– Vi har jo regelverk for at det skal følges, og en offentlig person bør jo i hvert fall være varsom i slike situasjoner. Den personen bør ha papirene på plass før man setter i gang med byggingen. Har man penger i banken, så vet man jo mange tar seg til rette, men det betyr jo ikke at en skal gjøre som en vil. Da bør man få en bot i forhold til inntekt og hva dem har i banken, så det svir skikkelig. For det er slike inngrep i naturen som ikke er bra, og særlig her i arktiske strøk hvor naturen er spesielt sårbar, sier Persen til slutt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK