Hopp til innhold

Nå får hennes politidistrikt skryt – igjen

Politiet i Øst-Finnmark begynner å bli vant til gode skussmål. Men politimesteren forsikrer at det er ingen risiko for at de kommer til å «hvile på sine laurbær» av den grunn. Men mest sannsynlig nedlegges politidistriktet.

Lars Fause og Ellen Katrine Hætta (montasje)

Statsadvokat Lars Fause berømmer politimester Ellen Katrine Hætta og hennes politidistrikt for distriktets resultater.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Eilif Aslaksen / Scanpix/NRK

«Østfinnmark politidistrikt leverer meget gode resultater i første halvår av 2014. (...) oppklaringsandelen er meget høy»

Førstestatsadvokat Lars Fause er full av gode skussmål og godord overfor politidistriktet til politimester Ellen Katrine Hætta.

I en rapport fra førstestatsadvdokaten fremkommer det at Østfinnmark politidistrikt gjorde en meget god jobb i forhold til mange oppgaver det første halvåret av 2014.

Førstestatsavdokaten rapporterer blant annet:

  • Meget gode resultater for straffesaksbehandling
  • Meget høy oppklaringsprosent
  • Meget god kontroll på prioriterte straffesaker, slik som eksempelvis voldssaker.

(Artikkelen fortsetter under skjermdumpen).

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt.

Foto: (skjermdump fra førstestatsadvokatens rapport)

Vant med skryt – men blir ikke lei av det

Det er ikke første gangen Østfinnmark politidistrikt scorer høyt på resultater.

Fra tidligere er det kjent at politidistriktet har den høyeste oppklaringsprosenten i landet – minst to år på rad.

– Det er veldig moro å få slike tilbakemeldinger, nettopp fordi vi har brukt mye krefter og ressurser på nettopp straffesaker. Etter 22. juli 2011 har det vært mye fokus på såkalt blålys-beredskap, og det har vi tatt på alvor, sier politimester Ellen Katrine Hætta til NRK.

Har selv vært statsadvokat

Politimesteren bekrefter at hun høster fordel av å ha vært statsadvokat selv, i sin jobb som politimester.

– Derfor vet jeg hvor viktig det er å priortere straffesaker i politiarbeidet. Jeg har brukt mye krefter på å motivere mine ansatte til å jobbe grundigere med disse, sier Hætta.

– Men hva er det dere gjør som ikke nødvendigvis andre politidistrikt gjør, siden dere år etter år kan vise til slike resultater?

– Vi er bevisste på å ha blålysberedskap og straffesak i hodet samtidig, når vi rykker ut. Vi må ha «to tanker i hodet samtidig». I alle saker hvor vi må rykke ut, er vi bevisste på at det opprettes politisak i etterkant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utenfor Karasjok lensmannskontor

Politimester Ellen Katrine Hætta, da hun besøkte Karasjok lensmannskontor i sommer.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Mer pengebruk under utrykning

Ellen Katrine Hætta erkjenner at man i Østfinnmark politidistrikt bruker mer penger pr. utrykning, og at dette nok er en del av årsaken til gode resultater.

– Vi bruker mer penger når vi rykker ut, ja. Men dette lønner seg senere i arbeidet. For da trenger vi ikke å bruke like mye penger senere i saken. Dette gjør også at vi kan avslutte sakene raskere.

– Kan man gå lei av å bli skrytt av?

– Nei. Dette er veldig bra for mine ansatte, at de får bekreftet at den innsatsen de legger ned, faktisk gir resultater. Det blir lettere å opprettholde innsatsen og kvalitet med motivasjon.

Ikke mett av suksess

Politimester Ellen Katrine Hætta tør love publikum at dette ikke vil gi en «mett av suksess»-effekt i hennes politidistrikt. Innsatsen og kvaliteten i deres politiarbeid kommer ikke til å falme.

– Nei. Blant annet fordi har et meget velutviklet konkurranseinnstinkt. Vi ser til våre kolleger i andre politidistrikt, og er bevisste på at vi konkurrerer med dem, sier Hætta.

Et av landets beste politidistrikt forsvinner

For tiden pågår det en debatt om landets fremtidige politidistrikt. Her er planen at Østfinnmark politidistrikt opphører å eksistere som et eget distrikt.

Dermed ser det ut til at et av landets beste politidistrikt forsvinner.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby