Hopp til innhold

Kun fire politidistrikter har døgnkontinuerlig skarp beredskap

Tre år etter terroren har flesteparten av landets politidistrikter fortsatt ikke døgnberedskap for å kunne håndtere de farligste oppdragene.

Skyting pågår i Oslo

Her øver politiet på en skoleskyting på gamle Hovin skole i Oslo i 2012. Fortsatt mangler 22 politidistrikter fullgod beredskap for å håndtere slike oppdrag.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I terrormeldingen som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen i fjor, ble blant annet beredskapen i politidistriktene tilgodesett med penger.

– Det er ikke bare spesialenheter skal løse beredskapen. Det vanlige politiet må også kunne håndtere skarpe situasjoner. Da må vi også stille nok ressurser til rådighet slik at politiet skal kunne håndtere hendelser i hele landet, sa daværende justisminister Grete Faremo den gang.

Dette var i tråd med anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen som gransket myndighetenes håndtering av 22. juli-terroren og beredskapen i forkant.

Forhandlinger om beredskap strandet

I kjølvannet av stortingsmeldingen ga Politidirektoratet de 27 politidistriktene beskjed om å sørge for å ha beredskap for skarpe oppdrag døgnet rundt.

En opptelling fagbladet Politiforum har gjort viser at bare fire av distriktene har denne beredskapen i dag.

Det gjelder Hordaland, Follo, Rogaland og Sør-Trøndelag politidistrikter, som alle har såkalt UEH-beredskap 24 timer i døgnet.

Tre år etter terroråtaket, er det framleis ikkje beredskap til å handtere dei mest alvorlege hendingane i 22 av 27 politidistrikt.

Se reportasjen fra Dagsrevyen.

I Oslo har den nasjonale beredskapstroppen base, og dermed mener politdirektoratat at distriktet oppfyller kravet.

I dag har 900 politifolk UEH-utdanning i Norge, men ingen av disse får betalt for å være tilgjengelig, og har dermed heller ikke plikt til å rykke ut på de farligste oppdragene.

Politiets Fellesforbund (PF) klarte tidligere i år ikke å få til en ordning hvor politifolk med slik kompetanse står på en tilkallingsliste i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som krever flere mannskaper.

Nestleder i Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold sier hun er bekymret over det lave antallet med den nødvendige kompetansen.

– Min bekymring er for sikkerheten til egne ansatte, men også publikum og de forventningene de må sitte med tre år etter terrorangrepene, sier Skatvold.

Kommer ikke i mål før neste år

Politidirektoratet sier det har vært vanskelig å utdanne flere politfolk til å kunne håndtere skarpe oppdrag.

– Det har vært noen utfordringer med å få produsert nok kompetent personell og få levert disse ut til politidistriktene. Vi regner med at dette arbeidet er ferdig innen 2015, sier beredskapssjef Kaare Songstad i Politidirektoratet til NRK.

Første nestleder i justiskomiteen på Stortinget Anders B. Werp er ikke fornøyd med at kravene til beredskap ikke er fulgt opp.

– Det er veldig overraskende. Et samlet storting har signalisert at beredskapen skal styrkes i politiet og politidistriktene, sier Werp til NRK.

AKTUELT NÅ