Hopp til innhold

Tro på å styrke samesaken med ny regjering

De to NSR-politikerne mener det viktig at Sametinget ikke slites i stykker av interndiskusjoner.

Thomassen og Muotka

Ann-Mari Thomassen og Silje Karine Muotka fra NSR har tro på at det er mulig å styrke samesaken under kommende regjering.

Foto: Pressebilde

– Den nye regjeringen må prioritere samepolitikken, det er ikke nok at man har et nedleggingsamnesti i forhold til Sametinget som folkevalgt organ, sier sametingsrepresentanter for Norske Samers Riksforbund (NSR) Silje Karine Muotka og Ann-Mari Thomassen.

De to tror at det som skjer på Stortinget når det gjelder samepolitikken er svært sentralt, nå som det dannes mindretallsregjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og dem legger ikke skjul på at der forventinger til både Storting og regjering når det gjelder samiske saker for kommende stortingsperiode.

Ny minerallov en av sakene de frembringer

– Vi mener at det er en del samiske saker som den nye regjeringen må ta tak i straks sier Ann-Mari Thomassen.

Blant disse er behovet for ny minerallov, et samisk lærer- og utdanningsløft og byggingen av Samien Sitje sørsamisk kulturbygg og Beaivváš teaterbygg.

Thomassen mener også at det er noen saksområder hvor det åpnes muligheter, og hun sier at dette skal Sametinget ivareta. Jeg ser for meg at saker som omfatter utdanning, samisk næringsutvikling, innovasjon og særlig reiseliv er saker hvor den nye regjeringen vil respondere raskt.

– Bra med bredt flertall

– Jeg mener at det er bra at et bredere flertall i Stortinget skal komme til enighet om samepolitiske saker fremover, sier Muotka.

Hun sier at det gir gode muligheter for Sametinget å øve aktiv innflytelse på Stortinget fremover.

– Sametinget skal også være svært påpasselig ovenfor denne regjeringen fremover, sier Muotka som legger til at dette stiller store krav til at Sametinget samles i viktige saker og at NSR som største gruppering har et stort ansvar for å samle et bredt Sameting bak seg.

– Ikke råd til å slites i stykker av interndiskusjoner

Muotka sier at Sametinget ikke bare er et lobbyeringsorgan ovenfor Stortinget, men en garantist for de samiske interessene i en stortingsperiode hvor det eneste partiet i Norge som har lovt nedlegging av Sametinget faktisk sitter i regjering.

– I denne stortingsperioden har vi på Sametinget ikke råd til å slites i stykker av interndiskusjoner omkring lønninger og posisjoner på Sametinget. Nå må vi gjøre jobben for det samiske samfunnet og sikre at samesaken får en sterk utvikling fremover, avslutter Sametingsrepresentanten.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK