Hopp til innhold

Her er ekspertens fem tips til sametingskandidater på nett

– Du er ikke lenger avhengig av at tradisjonelle kanaler skal omtale deg og din politikk. Sett agendaen selv på dine egne kanaler.

Sametinget, plenum

De fleste listekandidatene til sametingsvalget har Facebook-profil, mens et fåtall er på Twitter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rådet kommer fra Svein Tore Marthinsen - statsviter og valganalytiker.

Sammen med høgskolelektor Cecilie Staude har han skrevet boka «Sosialkommunikasjon»; en bok om hvordan sosiale medier kan være bra for folk.

– Hvis vi bruker dem på en god måte, legger forfatterne til.

– Brukervennlig

NRK Sápmis gjennomgang viser at sju av ti listekandidater har Facebook-profil, mens mindre enn to av ti er på Twitter .

– Disse talene speiler på mange måter befolkningens bruk av sosiale medier. Facebook er den store folkekanalen fordi den er brukervennlig. På Twitter er det en kode som må knekkes før man kan bruke kanalen på en måte som man får godt utbytte av, sier Svein Tore Marthinsen til NRK.

Noen av de 571 listekandidatene er svært aktive både på Facebook og Twitter, og enkelte har også egne blogger hvor de skriver. Andre derimot har et avslappet forhold til dette.

  • Følg @NRKValggat på Twitter

– Betydningen av å være på sosiale medier er noe overdreven, sa Sps presidentkandidat Helge Guttormsen (61) til NRK torsdag.

NSRs Marion Aslaksen Ravna (18) og Aps Heidi Persdatter Greiner Haaker (47) mente derimot at sosiale medier er svært viktig for å nå ut til folket.

– Politikere som ikke er på Facebook og Twitter er noen sinker, sa Greiner Haaker.

Fem tips

NRK Sápmi ba Svein Tore Marthinsen om hans beste tips til sametingskandidatene som er på sosiale medier.

Her er fem tips:

  • Sett agendaen selv. Du er ikke lenger avhengig av at NRK Sápmi, Ságat og andre tradisjonelle kanaler skal omtale deg og din politikk for å nå velgere. Du som har en Facebook-side, en blogg, twitterkonto eller en Instagram-konto, er din egen redaktør og kan formidle det du mener er viktig på dine egne kanaler. Diskuterer gjerne direkte med andre samiske politikere i disse nye mediene, arranger egne politiske debatter som du kan streame/direkteoverføre til alle som er interessert.
  • Tenk visuelt. Husk at kanaler som Youtube, Facebook og Instagram er glitrende visuelle virkemidler der du kan skape deg en identitet som er noe langt mer interessant og spennende enn partilogoen.
  • Vær personlig. By på deg selv innenfor rammer du er komfortabel med. Sosiale medier er fine muligheter til å vise deg fram som et helt menneske, ikke bare politikeren.
  • Vær dialogorientert. Inviter, lytt og delta i samtaler med dine venner på Facebook, lesere på bloggen eller følgere på Twitter. Det er som regel langt mer interessant å følge politikere som vi kan snakke MED enn enveisorienterte politikere som bare snakker til oss.
  • Vær verdibasert.Åpne opp for at mennesker rundt deg kan tilføre deg like mye som du kan tilføre dem. Involver folk rundt det ved å stille åpne spørsmål, vis nysgjerrighet, takk for innspill og åpne opp for at også mennesker utenfor partiet/lista di kan ha mye bra å komme med som kan gjøre deg til en bedre politiker og skape en politikk som er bedre.

– Mer privat på Facebook

Svein Tore Marthinsen

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

Svein Tore Marthinsen sier årsaken til at Facebook er blitt «folkekanalen» er at de fleste omtrent umiddelbart skjønner hvordan den skal brukes når de logger seg på første gang.

– Mediet har en mer privat karakter enn for eksempel Twitter, noe mange setter pris på. Facebook har en sterk visuell karakter - bilder er lettere å engasjere seg i enn tekst, sier han.

Analytikeren tror mange sliter med Twitters kortformat med 140 tegn som kan oppfattes som irriterende kort.

– For mange er det for krevende å tillegne seg Twitters «stammespråk» med lenkeforkortelser og hashtags, noe som gjør at de ikke vil eller tør bevege seg inn i Twitter-landskapet. Twitters-brukere er også noe mer elitistiske enn Facebooks, sier Marthinsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK