Hopp til innhold

– Spekulativt om rovdyrtap

Sametingsråd Ellinor Jåma reagerer sterkt på det hun mener er unyanserte uttalelser og konklusjoner på forholdet mellom dødelighet på rein og rovdyr.

Rein på beite

ILLUSTRASJONSBILDE: Rein på beite. Sametingsråd reagerer på NINA-rapport og mener forskeren opptrer uetisk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsråden reagerer spesielt sterkt på påstandene om at reineiere lar sine dyr sulte ihjel, og deretter jukser med rovdyrerstatninger.

– Det er både uetisk og oppsiktsvekkende av en forsker å gjengi anonyme påstander om juks og bevisst vanskjøtsel av dyr i en presentasjon av det som skal være en vitenskapelig rapport om rovdyrs betydning for dødelighet blant rein. En rapport som i beste fall bare beskriver en del av virkeligheten i reindriftsnæringen, uttaler sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Mener sult forårsaker stor reindødelighet

Det er NINA (Norsk institutt for naturforskning) forsker, Torkild Tveraa, som offentliggjorde rapporten som konkluderer med at det er de gode erstatningene for rovdyrtap som har ført til for høyt reintall, og det dermed ikke er rovdyrene som er hovedtrusselen, men sult.

Både NRK og Dagens Næringsliv har presentert rapporten, og Jåma reagerer med vantro på det hun ser på som en rekke svært generaliserende og overdrivende karakteristikker, både fra forskeren og fra regjeringsrepresentanter.

Setter spørsmålstegn ved rapporten

– Både statsråd Bård Vegard Solhjell og politisk rådgiver Audun Garberg har uttalt seg kategorisk om kvaliteten på rapporten. Det er det imidlertid ingen grunn til. Vi har ny forskning fra både Norge og Sverige, samt tall fra Reindriftsforvaltningen og andre som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved premissene og konklusjonene i denne rapporten, understreker Jåma.

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh) mener NINA-rapporten er spekulativ.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hun henviser til blant annet disse to rapportene fra svenske forskere, som konkluderer med at rovdyr står for en betydelig del av dødeligheten for reinkalver om våren:

  1. Björnpredation på ren
  2. Renhjord i kollaps

Jåma understreker at hun mer enn gjerne diskuterer åpent bærekraft, rovdyrforvaltning og andre rammer for fremtidig bærekraftig reindrift i Norge, og hun erkjenner at reintall og beitegrunnlag må være en del av denne diskusjonen.

Innkaller til ekstraordinært styremøte

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), reagerer også på rapportens konklusjon.

– Nå har jeg innkalt styret til et hastemøte, så vi får diskutert hvordan vi skal håndtere denne saken, forteller leder i NRL, Nils Henrik Sara.

Nils Henrik Sara

NRL-sjef Nils Henrik Sara har innkalt til ekstra-ordinært styremøte.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han sier at de på foreningens side vil sette opp et løp i forhold til hvordan styret har reagert på rapporten.

Det mest graverende synes NRL-sjefen er at en hel næring beskyldes for juks og fanteri.

– Konklusjonene i denne rapporten, går på tvers av all forskning som er gjort tidligere med rovdyrproblematikken, mener Sara.

Tror endret drift vil gi stor gevinst

NINA-forsker Tveraa mener at effekten av økt slakting av kalv er betydelig. Bare innenfor fellesbeiteområdene i Finnmark er det grunnlag for å forvente en årlig økning i kjøttproduksjonen på rundt 300 tonn, hvis kalvene slaktes framfor å la dem bidra til økte reintettheter.

Det tilsvarer en dobling av kjøttproduksjonen.

Torkild Tveraa

Forsker Torkild Tveraa tror reindrifta vil tjene på å redusere reintallet.

Foto: Petter Strøm


– Et høyere slakteuttak vil effektivt sikre lavere reintall, dyr i bedre kondisjon og lavere tap. Vi ser at reinbeitedistriktene som høster intensivt har større dyr, flere kalver som blir født og vokser opp, og er mindre sårbare overfor ugunstige klimatiske forhold og rovvilt, har Tveraa uttalt i forbindelse med rapporten.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),