Hopp til innhold

– Tungt å anklages for juks hvert år

Det er mer lønnsomt å la rein dø av sult, enn å sette inn tiltak mot reindød. Det slår en ny rapport fast. Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamers Landsforbund er lei av å bli framstilt som jukser.

NRL leder Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara

Foto: Liv Inger Somby

Norske reineiere har siden 2005 fått 370 millioner kroner fra staten i rovdyrerstatning. Forsker mener at reineiere ikke har hatt rett til å få så mye erstatning.

– Ikke rett til så mye erstatning

Torkild Tveraa

Forsker Torkild Tveraa

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Spesielt i Finnmark og Troms så er det bare en liten andel, kanskje mellom 10 og 20 prosent, av de erstatningsbeløpene som skulle være utbetalt på bakgrunn av de rovdyrforekomstene som vi har, sier forsker Torkild Tveraa.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utarbeidet en rapport, som omhandler produksjon og tapsårsaker i reindriftsnæringen . Rapporten slår fast at de aller fleste rein dør av matmangel og sult. Kun en mindre del av de rapporterte tapene skyldes rovvilt.

Studiet har vært finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning.

– Belastende

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamers Landsforbund er oppgitt over forskerne og mener de bør vite bedre.

– Det er en stor belastning å høre slike påstander av forskere fra store institusjoner, som bør vite bedre enn det.

Han mener at rapporten ikke holder mål, og viser til at mange andre rapporter slår fast at rovdyr gjør stor skade både i reindrifta og i sauenæringa.

– Dessverre kommer ikke virkeligheten fram og hvilke problemer vi har med rovdyr, sier Sara.

NRL får støtte

NRL-lederen får støtte av dyrlege Truls Eggen , som har vært med på måling av radioaktivitet på rein i Trøndelag og Nordland i over 20 år. Også han mener at rein ikke sulter ihjel, slik det beskrives i rapporten.

Nils Henrik Sara mener at staten må redusere rovdyrtallet i Norge.

– Hvis det ikke gjøres, så må man i noen reindriftsområder vurdere om det i det hele tatt er lønnsomt å fortsette. Når man i tillegg beskyldes for juks og bedrageri hvert år, så er det tungt å fortsette, sier Sara og viser til en rekke medieoppslag de siste årene, hvor reineiere er blitt beskyldt for juks eller ikke blir trodd.

Reaksjoner på sosiale medier

Også på Facebook og Twitter er det kommet mange reaksjoner på rapporten. Noen skriver at dette er et bestillingsverk fra staten og at resultatet var bestemt på forhånd. Saken ses også i sammenheng med reintallsreduksjonen som staten har vedtatt og i forbindelse med arbeidet med endringer av erstatningsordningen for rovdyrtap.

John Mathis Utsi spør på NRK Sápmis Facebook-side hva formålet er med rapporten og hva miljøvern- og landbruksdepartementene ønsker å oppnå.

– Nå mangler bare rapporten som viser på en kreativ måte hvordan sauebøndene "jukser" med sine tall på, skriver Utsi i kommentaren.

Han mener at rapporten bidrar til to ting:

– Det øker storsamfunnets fordommer mot reindriftsnæringen, og reindriftssamenes mistillit til staten.

– Svertekampanje

Også sametingsråd Marianne Balto er lei seg på reindriftas vegne.

– Føler at storsamfunnet driver med svertekampanje mot en samisk næring som i nasjonalmålestokk er liten men i samisk sammenheng er viktig, skriver hun på NRK Sápmis Facebook-side.

Hun har selv vært i næringa i sin tid, og sier at hun vet med sikkerhet at rovdyr ikke vil ha de svakeste dyrene.

– Rovdyret velger ut de beste, slik vi alle andre gjør. Jeg har ingen sans for skrivebordsforskning langt unna den tradisjonelle kompetansen, skriver Balto.

NRK Sápmi har vært i kontakt med miljøverndepartementet, som vil komme med en kommentar til saken i morgen.

Vil gjennomgå erstatningsordningen

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sier til Dagens Næringsliv at erstatningsordningene for reineiere nå må gjennomgås grundig.

– Rapporten viser veldig klart de utfordringene reindriftsnæringen står overfor. At trusselen går langt utover rovvilt, fremstår som soleklart, sier Solhjell, som sammen med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått presentert hovedfunnene i rapporten.

I studiet til Norsk institutt for naturforskning har forskerne kombinert data fra reineiernes egne meldinger om tap, kalvetilgang og reintall med informasjon om ynglebestandene av gaupe og jerv og vegetasjonsindekser fra en av NASAs satellitter som overvåker miljøtilstanden globalt.

I tillegg er det gjennom et samarbeid med reindriftsutøvere samlet inn feltdata fra alle de samiske reinbeiteområdene.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),