Hopp til innhold

Nye reguleringer for Tanavassdraget

I to dager skal norske og finske myndigheter forhandle frem en ny overenskomst om nye reguleringer for Tanavassdraget i Finnmark.

Laksefiske

Illustrasjonsbilde av en laksefisker.

Foto: Øystein Ellingsen / NRK

Dette er det andre bilaterale forhandlingsmøtet mellom Norge og Finland. Møtet holdes i Ivalo i Nord-Finland i dag og i morgen.

Liss-Ellen Ramstad

Rådgiver Liss-Ellen Ramstad deltar i forhandlingene for Sametinget i Norge.

Foto: FOTO: Privat

Det først ordinære forhandlingsmøtet ble holdt i juni 2012.

Forhandlingsdelegasjonene består av representanter fra statlige myndigheter, rettighetshaverne til fisket og sametingene. I den finske delegasjonen er også turistnæringen representert.

Laksefisket i Tanavassdraget har siden 1873 vært regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og Finland. Den nåværende avtalen trådte i kraft i 1990, og denne skal nå erstattes med en ny avtale. Målet er at en ny avtale skal være på plass fra og med fiskesesongen 2015.

Redusere beskatningen

Nye reguleringer i fisket vil ha som formål å redusere beskatningen, samtidig som det opprettholdes et fiske til beste for rettighetshavere og lokalsamfunn, og også som grunnlag for samisk kultur.

Det skal legges til rette for lokal turistnæring og tilreisende fiskere. Hensynet til lokalsamfunnene og lokalbefolkningens interesser vil bli tillagt vesentlig vekt i forhandlingene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Villaks

Villaksen har en stor betydning for bosetningen langs Tanavassdraget.

Foto: NRK

«Reguleringene vil bli utformet slik at fiskeressursene blir fordelt på en rettferdig måte i lys av vassdragets potensial for lakseproduksjon i de respektive land og i de ulike deler av vassdraget. Det skal tilstrebes en balansert og rettferdig byrdefordeling mellom ulike grupper av fiskere.»

Det arbeides nå med mer detaljerte prinsipper og retningslinjer for reguleringene i fisket. Når disse er på plass, vil det bli igangsatt et arbeid med konkrete reguleringer.

Følgende vil bli vurdert:

  • a) Tilreisendes fiske
  • b) Lokales stangfiske
  • c) Garnfiske
  • d) Redusert fiske eller fredningssoner i områder der laksen har særlig behov for beskyttelse
  • e) Kvoter og rettet fiske
  • f) Minstemål og størrelsesbegrensninger
  • g) Forhåndsavtalte tiltak

Tilpasses laksebestanden

Det er et mål å innarbeide større fleksibilitet, slik at reguleringene i fisket raskt kan tilpasses laksebestandenes størrelse, sammensetning og utviklingstrender. Innenfor denne rammen må det tilstrebes forutsigbarhet og langsiktighet i reguleringene.

Det må også legges vekt på effektivitet, enkelhet og kontrollerbarhet.

De nåværende bestemmelsene om beskyttelse av vassdragets fiskebestander mot forurensning, spredning av fremmede arter og bestander, fiskesykdommer, kultivering og fiskeoppdrett vil bli vurdert og oppdatert.

Det vil også bli vurdert en bestemmelse om beskyttelse mot fysiske inngrep i og nær vassdraget.

Stor betydning for lokalbefolkningen

Laksefisket har stor betydning for lokalbefolkningen og har vært èn av de viktigste næringene som bosetning i elvedalen.

Den etablerte fiskeretten har utgangspunkt i samisk sedvane, næringsvirksomhet, bosetning og praksis i vassdraget. Innflyttere har i stor grad rettet seg etter ordningene og fått fiskerett på lik linje med den øvrige befolkningen. Fisket er i dag fortsatt en viktig del av den samiske kulturen, en kultur som også andre har tatt til seg som sin egen.

Fisket er av en spesiell verdi både fordi den kan karakteriseres som næringsvei, og da spesielt i kombinasjon med andre næringer eller utmarksbruk, og som grunnlag for bosetning og som grunnlag for samisk kultur.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK