Hopp til innhold

Nysgjerrig på joikens kraft

– President Evo Morales gleder seg til å høre joik og har store forventninger til sitt besøk på Sametinget i morn.

Bolivias president Evo Morales
Foto: AIZAR RALDES / AFP

GULDAL: Boilivia presideanta illuda gullat luodi.

Det forteller den bolivianske ambassadøren i Norden, Eugenio Poma.

– Presidenten er veldig nysgjerrig på den samiske kulturen, spesielt på hvilken betydning og verdi joiken har i det samiske samfunnet.

Evo Morales ankommer Karasjok i kveld, og allerede da får han muligheter til å treffe samiske samfunnstopper på middagen i Storgammen klokken 20.30 med sametingsrådet, Sametingets plenumsleder og gruppeledere.

Her er programmet for besøket i Karsjok

Men presidenten i Bolivia møter ikke opp helt kunnskapløst om samisk kultur og samfunn.

Evo Morales representerer sjøl urbefolkningen i Bolivia, og har i sitt virke som politiker for urfolkssaker også truffet mange samer, blant annet på møter i forbindelse med FNs permanente forum for urfolk.

– Sammenfallende utfordringer

Besøket fortsetter i morn, og plenumsleder Jarle Jonassen og sametingspresident Egil Olli tar imot president Evo Morales utenfor Sametinget.

– Da vil han vite mer om hvordan norske myndigheter har behandlet samiske saker de siste tjuve årene. Selv vil han fortelle om resultater fra klimakonferansen som nylig ble avholdt i Bolivia.

Det er Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som har invitert Bolivias president Evo Morales til Norge.

Sametingspresident Egil Olli gleder seg til å ha politiske samtaler med Morales.

– Vi har mange av de samme utfordringene som urfolkene i Bolivia og andre steder i verden, som f.eks klimautfordringer, sier Olli. Selv besøkte han Bolivia i april.

Stor betydning


Den norske urfolkseksperten John Bernhard Henriksen mener at den bolivianske presidentens besøk i Sápmi har stor betydning, både symbolsk og politisk.

GULDAL JOHN B. HENRIKSENA: Historjjálaš lávki

HØR JOHN B. HENRIKSEN: Bolivias president er en pådriver av urfolksrettigeheter

– Besøket betyr at Bolivia har anerkjent samer som eget folk og det norske Sametinget som det øverste organet for den samiske befolkningen i Norge, mener Henriksen.

– Selv har Evo Morales uten tvil også gjort mye bra for urbefolkningen i sitt eget land. Men også for urbefolkninger i andre deler av verden. Spesielt i rettighets- og miljøkampen står han frem som en viktig talsmann for urbefolkningens interesser.

– Norge har mye å lære

Henriksen tror at sametingspresident Egil Olli, og spesielt norske myndigheter, har mye å lære av Evo Morales på hvordan man bør jobbe med urfolksspørsmål.

Den 13. september vedtok generalforsamlingen i FN deklarasjonen om urfolksrettigheter. Også i denne forbindelse mener Henriksen at Morales har bemerket seg.

– Kort tid etter at deklarasjonen ble vedtatt i FN, sørget Evo Morales for at deklarasjonen ble anerkjent som en del av bolivianske loven.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK