Hopp til innhold

Avgjør Kola Sami Radios skjebne

I dag møtes eiere og samarbeidspartnere for å diskutere det eneste russisk-samiske medietilbudets framtid. Men de ansatte har allerede sagt opp.

Jevgej Kirillov ja Aleksandr Paul ođđa TV-kamerain.

Jevgej Kirillov og Alexander Paul har begge sagt opp jobben i KSR.

Foto: Torkel Rasmussen

– Jeg er lei av slåss mot myndigheter og byråkratiske regler. Jeg har ikke motivasjon til å fortsette, det har vært tungt, sier journalist Alexander Paul.

Paul var inntil nylig direktør i Kola Sami Radio, men ble dømt i retten i Lovozero distriktet for å ha brutt arbeidsloven da han ikke betalte lønn til de ansatte på fire måneder fra i fjor høst. Statsadvokaten truet da med å legge ned radiostasjonen.

Kola Sami Radio har lenge slitt med dårlig økonomi og stort underskudd.

Ingen journalister igjen

I tillegg til Alexander Paul har også journalisten Jevgenij Kirillov sagt opp stillingen sin. Det betyr at det nå er ingen journalister igjen i KSR - som er det eneste samiskspråklige medietilbudet til samer på russisk side.

– KSR må reorganiseres og reetableres med nye russiske eiere slik at myndighetene kan bistå med økonomisk hjelp dersom det er nødvendig. Det har de ikke ønsket å gjøre så lenge radiostasjonen eies av utenlandske organisasjoner, sier Paul.

Nytt eierskap?

Etter det NRK Sámi Radio erfarer er det Barentssekretariatet, Arbeidsgruppa for urfolk i Barentsregionen (WGIP) og det norske Utenriksdepartementet som har bedt om å møte eierne i Kola Sami Radio for å diskutere prosjektets framtid.

Samerådet som i dag har 90 prosent eierandel i KSR, har ved flere anledninger uttrykt at de vil løses fra prosjektansvaret og trolig vil eiere og samarbeidspartnere forsøke å finne frem til potensielle nye eiere på russisk side i dag.

Dagens møte i Kirkenes er lukket for media, og leder i Samerådets arbeidsutvalg Inger-Anni Äärelä har ikke ønsket å kommentere denne saken før møtet.

– En menneskerett

Også Utenriksdepartementet er på plass på møtet i dag da de gjennom flere år har støttet etablering og drift av Kola Sami Radio. Departementet er opptatt av at samene på Kolahalvøya får et permanent og stabilt medietilbud på sitt eget språk.

– Å kunne bruke sitt eget språk er en grunnleggende menneskerettighet og vi ønsker et kulturelt mangfold i Barentsregionen. Vi må derfor gjøre hva vi kan for å få til det, sier UDs nordområdeekspert Olav Nils Thue til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.