Hopp til innhold

– AMK må ha samisktalende ansatte

Brannsjefen i Karasjok frykter at myndighetene ikke forstår alvoret før språkproblemer fører til at en ulykke ender med tragisk utfall.

Brannsjef Alf Isaksen
Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

For å ringe inn til politi og brannvesen ved nødstilfeller må innringeren kunne norsk.

– Dette mener jeg er helt uforsvarlig med tanke på hvor mange som kunne hatt behov for å redegjøre for situasjonen på samisk, sier Alf Isaksen, som er Brannsjef i Karasjok.

LES OGSÅ: Nødmeldinger forsinkes

– Tolke-ordningen en vits

Isaksen har i flere år bedt ansvarlige myndigheter om å sikre AMK-sentralen samisk kompetanse, men han har så langt ikke fått gehør for dette.

Nødsentralen i Finnmark har en ordning der de ringer en samisk tolk, men undersøkelser som Sami Radio har gjort viser at ordningen ofte ikke fungerer, fordi det ikke er mulig å få tak i tolken. Isaksen mener at denne ordningen er latterlig.

Tenk deg hvordan den som ringer i en nødsituasjon vil føle det hvis vedkommende får beskjed om å vente til nødsentralen finner tolk, - jeg ville tro at den personen til slutt vil slenge på røret i fortvilelse, sier Isaksen.

Han mener at nødsentralen til enhver tid bør ha en samisktalende ansatt på jobb, for å unngå at det ulykker ender med tragisk utfall på grunn av språkproblemer.

Ønsker samiske ansatte

Justisdepartementet kartlegger nå språkproblemer ved nødsentralene. De ønsker ikke å kommentere Isaksen sitt ustpill før kartleggingen er ferdig i juni. I et brev til nødsentralens avdeling i Hammerfest i Finnmark medgir Departementet at den eksisterende ordningen for mottak og betjening av nødmeldinger på samisk ikke er fullt ut tilfredsstillende.

Helse Finnmark er positiv til forslag om at AMK-sentralen også bør ha samisktalende blant sine faste ansatte, men de mener at dette da bør finansieres av sentrale myndigheter. I et brev til Justisdepartementet tidligere i år, påpeker 110-sentralen i Finnmark at det bør være samisktalende ansatte ved nødsentralen.

Isaksen håper bare at språkproblemer ved AMK-sentralen ikke fører til tragiske utfall før denne mangelen blir rettet opp:

Hvis det skjer en stor ulykke på grunn av språkproblemer kan ikke myndighetene lenger gjemme seg, sier han.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK