Robert Nordmark - det er like greit å merke seg navnet først som sist dersom du savner 1950- og 60-tallsjazzen. For her kommer en fryktløs 44-årig svensk saksofonist og gjør det som ikke mange tør i vår tid: Griper rett tilbake til det som den gang var den moderne jazzens standardrepertoar. Altså Miles, Coltrane og Monk-låtene som vi elsket men som i dag sjelden spilles fordi tidas tonespråk har vokst fra dem.
Dizzy og Miles
Og kanskje nettopp derfor er gjenhøret herlig forfriskende. Tenorsaksofonist Robert Nordmark starter ellers beskjedent respektfull i forhold sine medspillere, og trompetist Peter Asplund gjør trass noen skjønnhetsfeil ikke skam på tilliten – enten han framstår i virtuost Dizzy Gillespie-inspirert uttrykk, eller som et stille harmon-muta ekko av Miles Davis.
Giant Steps
Men halvveis uti de ti sporene kommer kuttet som vi selvsagt er mest spent på: Hva vil Nordmark gjøre med John Coltranes Giant Steps? Vi må dessverre konstatere: Ikke så mye. Det går like fort som i originalen og fingerteknikken er upåklagelig, pianoet er kuttet ut og trommeslageren har fått desto mer å gjøre - men ellers tilfører ikke Robert Nordmark noe som rokker ved Coltrane-versjonen fra et halvt århundre tilbake – den er stadig alle jazztenoristers største utfordring.
Merkverdig
Ellers synes jeg mange av låtene varer for kort og dermed mister oppbyggingen mot de ekstatiske tilstander som var 50-talls jazzens varemerke. Mer spennende blir den nye svenske plata derimot når bandet utvides til sekstett med altsaksofonist Karl-Martin Almqvist og vi får en helt merkverdig harmonisering av Jerome Kerns gode gamle Yesterdays.
Tenksomt
For øvrig byr Robert Nordmarks tenor på sårt og tenksomt balladespill og høydepunktet for meg er avslutninglåta Angel Eyes hvor de to saksofonistene utfordrer hverandre i tøff kollektiv improvisasjon. Så kanskje vi bare må akseptere at selv om 1950-tallsjazzen var fantastisk, så er 2012 et like sterkt utgangspunkt for å søke det uhørte.
-
- Robert Nordmark, tenorsax
- Peter Asplund, trompet
- Karl-Martin Almqvist, altsax
- Daniel Karlsson, piano
- Martin Sjöstedt, bass
- Johan Löfcrantz Ramsay, trommer
- Imogena IGCD 178