Godt nytt musikkår?

Godt norsk musikkår 2012!

Takk for det gamle! Jeg synes ikke det er lenge siden vi sa det, det hagler jo stadig tettere mellom nyttårshelgene. Det er vel alderen. Som gubben sa: Jeg synes ikke jeg får gjort annet enn å hive ut juletreet.

Året som gikk

På den annen side: Hva er det vi faktisk bør takke for i året som gikk? Og da mener jeg musikkåret. Hva var den store norske musikkbegivenheten 2011, den nye musikken vi aldri hadde hørt før og som vi aldri vil glemme, konserten hvor vi satt målløst tilbake, grepet og rørt til tårer, eller jublende og trampklappende, i en konsertsal, på festspill eller festival, på jazzklubb eller i operahus - eller ved radioen. Hva var den ultimate norske musikkopplevelsen 2011?

Vår selvforståelse

Eller var det ikke ny musikk som ble det viktigste 2011, men heller at vi hørte gammel musikk på en ny måte? Ole Paus-visen «Mitt lille land» fra 1994, og Nordahl Griegs «Til Ungdommen» fra 1936 fikk jo begge en helt ny betydning og kraft i året vi har bak oss. Merkelig var det forresten at for å finne klassisk orkestermusikk til å uttrykke Norges store nasjonale sorg på den TV-overførte minnekonserten i Oslo Spektrum, så gikk Kringkastingsorkestret til Beethoven - ikke til Grieg eller Arne Nordheim. Hva sier det om oss, vår nasjonale selvforståelse, selvbevissthet og repertoarkunnskap?

Musikken tar over

- Nå er nesten alle ord brukt opp, var Kong Haralds presise oppsummering av Norges situasjon i høst.

Og det er nettopp da at musikken må ta over. Dermed fikk vi også en sterk påminnelse om utfordringen og ansvaret som ligger hos hele musikknorge – komponister, artister, orkestre, ensembler, solister – og hos programkomiteer, festivalsjefer, medieformidlere og ikke minst hos de bevilgende kulturpolitikere.
For det er jo betydelige ressurser i vår tids musikknorge. Kunstnerisk har vi vel aldri hatt en høyere standard og større bredde – det musiseres på internasjonalt nivå, i konserthus, kulturhus, kirker og jazzklubber over hele landet.

Nye festivaler

Og mer skal det bli: Norsk kulturråd la nylig fram sitt budsjett for 2012, hvor 43,5 millioner kroner fordeles til ikke mindre enn 98 norske musikkfestivaler – herav ni nye festivaler: Døgnvill Vinter og Buktafestivalen - begge i Tromsø, Aronnesrocken i Alta, Xplosif Hiphop i Stavanger, Ice Music på Geilo, Folkedansfestivalen Nordlek i Steinkjer, Storåsfestival i Meldal, Vinjerock i Jotunheimen og Periferifestival på Glesvær i Hordaland – pluss kunst- og musikkfestivalen Hilsen fra Ringnes i Skotbu.

Det var de ni nye – og så er det altså 89 andre musikkfestivaler som får fornyet støtte – heriblant Punktfestivalen i Kristiansand som får økt tilskuddet sitt fra kr 400.000 i 2011 til 600.000 i 2012.

180 søkere

Henger du med? Rundt halvparten av de 180 festivalsøknadene om til sammen 111 millioner er altså blitt innvilget. Og mange andre festivaler har kommersiell suksess nok til å klare seg uten Kulturrådets støtte, eller de kan gå til arrangørstøtteordningen hvor det er mer penger å hente. Bare ring til Yngve Slettholm, han er nyoppnevnt leder for Norsk Kulturråd fra 2012, påstår at han gleder seg til jobben med å dele ut pengene – og ser sine utfordringer i å sikre fornyelse samt å holde en armlengdes avstand til søkerne.

Nye operasjefer

Det er ikke bare Norsk Kulturråd som får ny sjef med det nye år 2012, Den Norske Opera og ballett får to: Per Boye Hansen for operaen, Ingrid Lorentzen for balletten. De får litt å gjøre. For hva skjedde egentlig i 2011 når det kommer til norsk opera og ballett i Den Norske Opera og ballett? Vel, selvsagt husker vi Stefan Herheims helrå oppsetning av Alban Bergs Lulu, med en kliss naken Gisela Stille i hovedrollen og med veteran Terje Stensvold som Jack the Ripper – et definitivt høydepunkt i hans lange operakarriere.

Søderlind og Kverndokk

Men det var jo en 80 år gammel østerriksk opera - hvordan var det med ny norsk opera i Den norske opera? OK, Ragnar Søderlinds Fruen fra havet ble urframført i oktober. Men det var som en enkelt konsertframføring, ingen operaforestilling. Ellers – intet. Er det mulig – ingen ny norsk operaforestilling på Den norske opera og ballett i 2011? Var jobben liksom gjort da Gisle Kverndokks Jorden rundt på 80 dager ble realisert to år på overtid i 2010?

Det holder ikke. Operasjefer trenger ikke søke noe kulturråd om penger - orkestermusikere, dirigenter, solister, teknisk stab og husleie er forhåndsbetalt av Norge. Jobben er å fylle huset med innhold en norsk opera verdig. Hvor mange bestillinger av ny norsk opera og ballett ligger pr i dag ute hos norske komponister? Vi venter spent på sesongprogrammet for 2012.

Oslo-filharmonien

Men i Oslo-Filharmonien, der bød vel 2011 på norske urframføringer som vil bli husket? Nei, faktisk ikke. Da orkestret nylig gjorde europaturne sto riktig nok Rolf Wallins 7 år gamle Act øverst på programmet, koblet med Sibelius’ fiolinkonsert og Tsjaikovskys 4. symfoni. Wallin-verket er det imidlertid Cleveland-orkestret i USA som har æren av å ha bestilt.

Nå har omsider Oslo-filharmonien søkt og fått støtte til tre bestillingsverk av henholdsvis Eirik Hegdal, Jon Øivind Ness og Helge Sunde, så får vi se om vår finske sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste rekker å høyne norsk-kvoten på 2012-repertoaret før han om et år avløses av russiske Vasily Petrenko. Heng i og skriv, Hegdal, Ness og Sunde!

Lite nytt

Ingen norske uroppføringer er heller synlige på verken Stavanger Symfoniorkester eller Bergen-filharmoniens repertoar, mens Trondheim Symfoniorkester har bestilt verket Tribute to Science fra Erlend Skomsvoll – det skal bli spennende.

Fremtiden er uhørt

Ellers er det i Kristiansand det skjer nå, hvor det nye og etter bilder å dømme fantastisk flotte Kilden teater- og konserthus åpner - med festforestilling 6. januar, etterfulgt av en gigantisk Kilden musikkfestuke hvor Kristiansand Symfoniorkester utfordres av Agders komponister, tekstforfattere og utøvere under mottoet «Fremtiden er uhørt». Det dreier seg om musikalsk samarbeid på tvers av aldersgrenser, sjangre og uttrykk. Med profesjonelle arrangører og et nysgjerrig orkester inviteres publikum til oppdagelsesferd i bare uhørt musikk.

Vi merker oss ellers at Kristiansand Symfoniorkester har bestilt større verk hos så vel jazzveteran Egil Kapstad som hos den innpå 30 år yngre barokk- og ny musikkdirigent Rolf Gupta. Slik pirrer man nysgjerrigheten hos musikknorge, enten du er 15-årig hardrocker eller grånende konsertgjenger som mener du har hørt det meste. Og i februar lokker Kilden i Stavanger med premiere på Leonard Bernsteins West Side Story med fullt symfoniorkester – noe Norge eller verden knapt har opplevd på en teaterscene hittil.

NOPA, Vossajazz og 2012

Når vi da legger til at de norske populærautorers fagforening NOPA feirer sitt 75 års jubileum i 2012 med en bråte konsertprosjekter i alle formater fra viser, solo gitar og orgelmusikk til kor og storband, og at norske korps og kammerensembler og kirke- og jazz- og ny musikkfestivaler har bestilt innpå 150 nye verk av norske komponister, og at bukkehorn-virtuosen Karl Seglem leverer tingingsverket «Som spor» for to hardingfeler og fem jazzmusikere til Vossajazz i palmehelgen, da er det vel håp nok til at, selv om vi ikke kan takke så mye for det gamle, allikevel kan ønske hverandre GODT NORSK MUSIKKÅR 2012 !