Er det mulig å skape en helt ny musikk som krysser genre og utfordrer både pop- og jazzlyttere på samme tid? En musikk som visker ut grensene mellom komposisjon og improvisasjon, som får godfoten til å gå og allikevel er rytmisk så forunderlig og flertydig at du søren ikke skjønner hvilken takt det er? Og som allikevel har kommersielt potensial til å erobre et internasjonalt verdensmarked?
Treffsted NMH
Det er faktisk dette den norske kvartetten Pixel byr på. I bånn og på topp troner kontrabassist, vokalist og låtskriver Ellen Andrea Wang, 27-åring fra Gjøvik som har funnet sine jevnaldrende drømmemedspillere på Norges Musikkhøgskole. Det høres – bandet er så samkjørt, velintonert og klangfullt at det tidvis låter som et svært orkester – noe også det uvanlig velbalanserte lydopptaket bidrar til.
Må høres igjen
Musikken er catchy og uutgrunnelig på samme tid, og åpningslåta Be mine har alle pophitens ingredienser – pluss mye mer. Den fester seg i hukommelsen men har så mange uventede detaljer at du er nødt til å høre den om igjen. Og om igjen. Og selv om Harald Lassens lille sopransax-solo gir oss strak knock-out i første runde, er det bare begynnelsen.
Rytmelek
For det fortsetter med nye rytmeleker, spenstige små riff, skapte forventninger som nettopp ikke innfris, en bråstopp når du absolutt ikke trodde låta var ferdig - og så til ny varm klangverden fra Jonas Kilmork Vemøys trompet, før en steintøff fri tenorsax-improvisasjon føres rett inn i et stramt gjennomarrangert ensembleparti.
Bue og fingre
Klanglig veksler det mellom unisone linjer og smarte to- og trestemmige partier i stadig harmonisk forandring – og du savner verken gitar, piano eller noe annet akkordinstrument i bandet. Til gjengjeld korer Ellen Andrea Wang flerspors med seg selv og bruker både bue og fingre på sin fotside fele, mens trommeslager Jon Audun Baar alltid er effektivt til stede – også som klangskaper.
Klisjeer - men OK
Tekstene har alle popens klisjeer – I wanna be with you, I need you, I want you, Be mine – men det er greit, for her er det faktisk bare musikken det handler om. Både platetittelen We are all small pixels og omslagsbildet med ballonglekende band i parken kunne vært mye mer spenstig. Men det gjør heller ikke noe. For Pixel er garantert morgendagens store norske jazz- og pop-verdenssensasjon.
-
Pixel - We Are All Small Pixels
Foto: Solveig Selj / pixelband - Ellen Andrea Wang, bass/vokal
- Harald Lassen, saxer
- Jonas Kilmork Vemøy, trompet
- Jon Audun Baar, slagverk
- Cuneiform Records RUNE 372
