Verket er også en visuell opplevelse, hvor vi i små filmsnutter møter VossaJazz-folk av alle generasjoner: Han som minnes besøket av den amerikanske pianist Mal Waldron, hun med sine merkelige erindringer om VossaJazz «før i tide», guttungen som vil bli trommis og øver på alt han ser, veslejenta som har fått livet forandret av Badnajazz og anbefaler det...
Innimellom leses tekster av forfatteren Dag Helleve – Vossingen som er kjent bl.a. for sine reiseskildringer og ungdomslitteratur. Men først og sist klinger Tore Brunborgs musikk, med den kreative gitarist Eivind Aarset, den varmt virtuose bassist Steinar Raknes og perkusjonist Per Oddvar Johansen – kraftfullt men alltid lyttende til stede.
Dyp ro, store utbrudd
Tore Brunborg selv framstår med en distinkt personlig sound – både i tenoren og på harmonizer-koblet sopransax.. Og med en dyp indre ro som stiger til de store emosjonelle utbrudd. «Ym» er et vossa-uttrykk for lyd langt borte fra. Med andre ord en oppfordring til å skru oss helt ned og bare lytte.
Som en drøm
VossaJazz kan nesten være en surrealistisk totalopplevelse av lyd, lys, arkitektur og landskap, som en drøm. Og sammenliknet med de 39 foregående overgikk Vossajazzen seg selv ved 40-års jubileet.
Ekstremjazzen oppe i fjellet var mer dramatisk enn noen gang – lydmann Asle Karstad ble firt ned i line fra Hangursbanen for i det hele tatt å få lydutstyret på plass, hanggliderne kom dramatisk tett på oss, det var dansere på grunnmurrestene av den gamle seterruinen hvor det hele foregikk og Jøkleba-trioen har aldri spilt Adagio-satsen fra Mahlers 5. symfoni mer inderlig.
Badnajazzen var rørende, ikke minst på søndagskonserten i den gamle Fraktgodsen hvor Trondheim Voices ble utfordret av hypermusikalske og danseglade barn med Downs syndrom. Og først og sist fikk vi høre det uhørte - for varemerket til VossaJazz har jo gjennom alle år vært å skape nytt, gjennom å bestille «tingingsverk». Denne gang var det fire av dem.
Hva er Vossajazz?
Et vårslepp hvor heilnorsk tradisjonsmusikk møter verden? I så fall levde multi-instrumentalist Stian Carstensens «Flipp» opp til ideen. Indisk sitar, Hawaii-gitar, afro- og balkanrytmer, asiatisk ekstase og ellevill bluegrass er noen av elementene man kunne spore, ved siden av engelsk renessanse og tysk barokk.
Men det var flere tingingsverk med trekkspillet i sentrum, heriblant Gabriel Fliflets Valseria – i tredelt takt av alle sorter. Mens Kristin Skaares konsert «Er» - festivalens eneste i det nye Voss Kulturhus – skapte på den store musikalske kontemplasjon, blant andre med kvedaren Åsne Valland Nordli .
- Ym av Tore Brunborg
- JAZZKLUBBEN P2 tirsdag 9/4 kl 19.30
- NRK JAZZ også torsdag 11/4 kl 9 og 21, fredag 12/4 kl 16, søndag 14/4 kl 9