Fant giftstoffer i mange tåteflasker

I 2011 vedtok EU å forby bruk av det hormonforstyrrende stoffet Bisfenol A (BPA) i tåteflasker til barn under to år.

Miljøgiften finnes i den gjennomsiktige plasttypen polykarbonat, som etter tåteflaske-forbudet har blitt erstattet av andre plasttyper som polypropylen og polyamid.

Les også: Forbyr tåteflasker med kjemisk stoff

Les også: Dagligvarebutikkene tømmer hyllene

Bekymringsverdig

En fersk studie viser imidlertid at erstatningsproduktene ikke nødvendigvis er noe «snillere» enn de gamle tåteflaskene.

– Det er bekymringsverdig å se at også alternativene inneholder hormonforstyrrende stoffer. Dette beviser at vi fortsatt trenger et strengere tilsyn og mer kunnskap på dette området, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, til NRK.no.

227 plast-tåteflasker kjøpt i 26 forskjellige EU-land ble analysert for å se hvilke stoffer som lekket ut av flaskene når de ble varmet opp eller slitt.

Les også: Krever forbud mot Bisfenol A

Blant flaskene laget av polypropylen, som nå er den vanligste plasttypen for tåteflasker, lekket det ut 31 forskjellige stoffer, flere av disse kan være skadelige for små barn. I 17 prosent av flaskene fant forskerne det kreftfremkallende stoffet benzenderivat, mens et mindretall også inneholdt spor av benzensulfonamid – et stoff som kan skade nervesystemet, melder den svenske Naturskyddsföreningen.

Inneholdt likevel forbudt stoff

For forskerne var det også oppsiktsvekkende å se at nesten alle tåteflaskene laget av polyamid faktisk inneholdt relevante mengder med Bisfenol A, til tross for at produsenten oppga på emballasjen at produktet var helt fritt for dette stoffet.

– Dersom flasker som påstås å ikke inneholde Bisfenol A faktisk gjør det, er det en omgåelse av regelverket. Da må man konfrontere produsenten med dette, og kreve enda strengere kontroll, mener Instefjord i Forbrukerrådet.

Les også: Mer giftrester i maten din

Siden studien ikke avslører hvilke merker og produkter som er analysert, er det ikke mulig å vite hvilke av disse produktene som selges i norske butikker.

Selv om fagdirektøren har forståelse for at mange småbarnsforeldre synes det er vanskelig å vite hva som er «trygge» produkter og ikke, tror ikke Instefjord et totalforbud mot tåteflasker i plast er den beste løsningen.

– Men jeg forstår om noen velger å gå over til glassflasker i stedet. Vi mener imidlertid at det må være mulig å finne løsninger og alternativer som ikke inneholder hormonforstyrrende stoffer og andre miljøgifter, sier Instefjord.

Vil ha strengere regelverk

Bruken av hormonforstyrrende stoffer i produkter rettet mot barn, er en problemstilling Forbrukerrådet lenge har hatt fokus på. Instefjord mener det er stor grunn til bekymring slik situasjonen er nå. Forbrukerrådets anbefaling er at det blir en enda strengere regulering på stoffer som brukes i produkter som er rettet mot barn, samt mer forskning på hvilke innvirkninger disse stoffene kan ha på lengre sikt.

– EU-forbudet mot Bisfenol A, som også gjelder i Norge, gjelder bare på tåteflasker beregnet på barn under to år. Vi ønsker et tilsvarende regelverk som i Danmark, der de har valgt en mye strengere linje, forteller Instefjord.

Les også: Giftstoffer i skrulokk på barnemat

Der har de siden 2010 hatt et forbud mot hormonforstyrrende stoffer i både barnemat-emballasje, kosmetikk rettet mot barn og leker.

Forskningen på verdensbasis konkluderer ulikt på hvor stor helserisiko Bisfenol A faktisk utgjør, men flere studier bekrefter mistanken.