Hopp til innhold

Kaller jaktkvoter for «mobbing av befolkningen» – klaget Norge inn for FN

Denne kommunen er det eneste området i Norge hvor vårjakt på ender ennå er tillatt. – Men kvotene er latterlige, dette er mobbing av Kautokeinos befolkning, mener fangstleder.

Stokkender / Johan Ingvald Hætta t.h

ANDEJAKTKLAGE TIL FN: Johan Ingvald Hætta er leder i Samisk fangst og utmarksforening. Hans forening klaget i høst Norge inn for FNs rasediskrimineringskomité.

Foto: Per Ole Hagen / Liv Inger Somby (NRK), montasje av NRK

– Vi har en hevdvunnen rett til denne jakten. Dette er en del av den samiske kulturen, sier leder i Samisk fangst og utmarksforening, Johan Ingvald Hætta, fra Kautokeino.

– Kun én eller to ender per jeger er altfor lite. Det er ikke nok til én familiemiddag en gang.

Hætta sikter til jaktkvotene. For vårjakten 2015 var denne totalt 150 ender, fordelt på 121 jegere.

Dette ifølge en rapport som NRK har fått innsyn i, sendt fra Kautokeino kommune til Finnmarkseiendommen (Fefo) .

Jaktleir

DEN SISTE ANDEJAKTREGIONEN I LANDET: Det er kun i Kautokeino at vårjakt på ender utøves under en midlertidig ordning som evalueres hvert 10. år.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Latterlige kvoter

– Norge har for så vidt gjort noe, ved å tillate noe jakt. Men rammevilkårene er for stramme, sier Hætta.

I høst klaget derfor hans forening Norge inn for FNs rasediskrimineringskomité.

I en rapport fra Kautokeino kommune hvor klagen omtales, heter det:

«Ifølge rapportene og samtalene med jegerne er de fleste enige om at kvoten pr. jeger er latterlig, og mobbing av Kautokeinos befolkning».

– Ikke etisk betenkelig

– Er det ikke i strid med god jaktetikk å jakte på hekkende ender på våren?

– Man fisker jo laksen i elva, når den er vandret opp for å gyte. Og man fisker jo lofottorsken i dens gytetid, svarer Johan Ingvald Hætta.

– Likeledes er det med vårjakt på ender. Så lenge jakten ikke er en trussel mot andeartene, så ser jeg ingen etiske betenkeligheter med dette.

På FNs bord

Runar Myrnes Balto

POLITISK RÅDGIVER I SAMETINGET: Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund / NSR).

Foto: John Arne Hovstad Balto / Privat

Vårjakta er i dag ikke en permanent ordning. Det vil Sametinget endre på.

Klagen ble behandlet av FN-komiteen i august, i forbindelse med de såkalte periodiske rapportene som Norge er forpliktet til å sende FN, som dreier seg om Norges forpliktelser overfor FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Runar Myrnes Balto (NSR) fulgte behandlingen i Genève.

– Komiteen viste gehør. Dette ble ikke tatt med i deres rapport, men det var stor interesse for problemstillingen.

(...) tradisjonell samisk vårjakt på ender i Kautokeino kommune må legaliseres. Fortsatt jaktforbud er å anse som en krenkelse av samenes kulturelle rettigheter (...). (...) det aktuelle jaktforbudet, som ble iverksatt (...) på 50-tallet, må forstås i lys av tidligere tiders fornorskningspolitikk, (...) å svekke og utslette samisk kultur.

Samisk fangst og utmarksforening i klage til FN.

– Jeg håper derfor at de som forvalter dette får opp øynene, sier Balto.

Økt kvote er noe av det første han oppfordrer staten til å ta tak i.

– Det må iallfall være mulig å fø sin egen familie – i det minste lage et måltid av fangsten, tillegger han.

10-åring på andejakt i Kautokeino

DE YNGRE ER MED: Opplæringsjakt er ikke uvanlig i rekrutteringsøyemed, for å opprettholde vårjakttradisjonen i Kautokeino.

Foto: Espen Øyen / NRK

Vil forhandle om kvoter

– Vi er ikke interesserte i å jakte på truede andearter. Men de artene som er jaktbare på høsten, må vi kunne jakte på våren, sier Johan Ingvald Hætta.

– Og vi er selvfølgelig villig til å forhandle med myndighetene om kvotene, tillegger han.

Klima- og miljødepartementet hadde ikke anledning å kommentere denne saken i dag – men har varslet at de vil kommentere saken i løpet av uken.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.