Siste nytt – NRK

Hopp til innhold
  • Klima ikke omtalt i EUs femårsplan: – Forståelig, mener Norges klimaminister

    I EUs neste femårsplan står sikkerhet og industri i fokus, mens klima ikke er nevnt. Det har klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) stor forståelse for.

    – EUs strategiske agenda slik den er formulert nå, er basert på den verden vi lever i. Og på en geopolitisk situasjon som dessverre gjør det helt nødvendig at sikkerhet rykker oppover på agendaen, sier klima- og miljøministeren til NTB.

    I sin siste femårsplan, som utløper i år, satte EU det grønne skiftet aller øverst.

    Det resulterte blant annet i en klimalov i 2021 som binder landene til å kutte 55 prosent av utslippene i 2030, sammenlignet med nivået i 1990, og være klimanøytrale i 2050.

    I den nye planen, om skal gjelde fram til 2029, legges vekten derimot på blant annet forsvar og sikkerhet, industri og konkurransekraft, samt energi og migrasjon.

    (NTB)

  • Vil gi Unibuss friske penger

    Sporveien er villig til å skyte inn frisk kapital for å redde datterselskapet Unibuss fra konkurs. Det bekrefter konsernsjef Birte Sjule, som også er styreleder i Unibuss.

    – Jeg har et mandat om at vi skal være med og strekke oss langt for å få til en løsning. I det ligger det også at vi må bidra, sier hun til NRK.

    Unibuss er i pengeknipe på grunn av store underskudd og trusler om bøter etter vinterens busskaos. En konkurs vil få store konsekvenser for busspassasjer både i Oslo, Akershus og Vestfold.

    Unibuss er eid av Sporveien, som igjen er 100 prosent kommunalt. Samtidig opererer Unibuss i et kommersielt bussmarked.

    Ruter og Sporveien skal være uenige om hvor sterke begrensninger konkurranseregler gir for en redningsplan med kommunale penger.

    Birte Sjule sier til NRK at frisk kapital ikke nødvendigvis kommer i konflikt med regler om ulovlig offentlig støtte

    – Vi mener at vi har et handlingsrom, men må trå riktig og forankre en løsning i de lover og regler vi har rundt oss.

    Sjule sier at de er opptatt av å ivareta om lag 2.200 Unibuss-ansatte i en usikker situasjon.

    – Det er å gi informasjon om det vi står i og si det samme som vi sier til dere: Vi har fullt fokus på å få til en løsning sammen med Ruter, sier hun.

    Konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule.
    Foto: Sporveien A/S / Glenn Rokeberg
  • Politiet tror det er en savnet 35-åring som er funnet død i en elv i Skien

    Politiet sier det er med stor sannsynlighet at det er en savnet 35 år gammel mann som ble funnet død i elva ved Skotfoss i Skien torsdag kveld.

    Det sier operasjonsleder Tommy Bjerkholt Eriksen hos politiet. Samtidig sier han at politiet ikke kan bekrefte at det er den samme personen.

    De pårørende er varslet om funnet.

    Politiet kan ikke med sikkerhet gå ut med hva som har skjedd med mannen, sier Eriksen.

    Personen blir sendt til obduksjon.

  • Butikktilsette fann kokain i Berlin

    Tilsette ved sju supermarknad i Berlin og fire butikkar i nabodelstaten Brandenburg fann torsdag pakker med kokain i banankasser.

    Testar av stoffet stadfestar av det var kokain som låg under frukta i banankassen. Politiet vil ikkje seie kor mykje narkotika som blei funne, skriv NTB.

    – Av og til hamnar ei pakke på avvege og hamnar på supermarknad, særleg fordi bruk av fruktkasser er ein populær metode blant smuglarar, seier den regionale leiaren i politiet si fagforeining, Stephan Weh.

  • Ukraina parkerer amerikanske stridsvogner

    Inntil vidare vil Ukraina unngå å bruke Abrams M1A1-stridsvogner levert av USA. Grunnen er at russiske dronar gjer det vanskelegare å unngå å bli oppdaga.

    I januar 2023 gjekk USA med på å levere 31 av stridsvognene, skriv NTB. Russland si omfattande bruk av dronar har sidan då endra forholda på slagmarka, og stridsvognene blir lettare oppdaga.

    No blir vognene til 10 millionar dollar per stykk flytta vekk frå fronten inntil vidare, seier USA sin viseforsvarssjef Christopher Grady.

    Polish soldiers take part in trial drills prior to annual artillery show ‘Autumn Fire 23’ at a military range in Bemowo Piskie near Orzysz
    Foto: KACPER PEMPEL / Reuters
  • Fjernar «giftige» franske bøker

    Nasjonalbiblioteket i den franske hovudstaden Paris fjernar fire «giftige» bøker frå samlinga. Dei fire bøkene frå 1800-talet blir tatt vekk fordi innbindinga kan innehalde det giftige stoffet arsenikk.

    Å handtere bøkene vil truleg berre kunne føre til mindre skade, skriv NTB. No er dei tatt vekk for nærare analyse.

    På 1800-talet blei grøne pigment som inneheldt arsenikk brukt til å setje farge på innbindinga på bøker.

    Dei giftige bøkene utgjer fire av over 16 millionar titlar i det franske nasjonalbiblioteket.

  • Razzia mot Redd Barna i Guatemala

    Redd Barnas kontorer i Guatemala ble torsdag ransaket etter påstander om at organisasjonen kan ha krenket menneskerettighetene til migrantbarn.

    Redd Barna har foreløpig ikke kommentert razziaen, men sa i en uttalelse sist uke at de er kjent med beskyldningene, men ikke har noen beviser for at de stemmer.

    – Vi tar beskyldninger knyttet til barns sikkerhet svært alvorlig, het det i pressemeldingen.

    Statsadvokat Rafael Curruchiche sier i en videomelding til mediene at en klage fremsatt av en ikke navngitt utlending har skapt stor bekymring fordi den gjelder påstander om mishandling av barn, skriver NTB.

    Curruchiche sier målet med razziaen var å lete etter dokumenter som eventuelt kan støtte opp under anklagene.

    Aksjonen skjer en uke etter at riksadvokat Angel Pineda skrev til sin kollega i den amerikanske delstaten Texas og ba om hjelp til å sjekke anklager om at Redd Barna og andre bistandsgrupper kan være delaktige i utnyttelse av barn. Påtalemyndigheten har ikke sagt noe om hvorvidt de har fått svar fra Texas.

    Curruchiche og Pineda har blitt anklaget for å prøve å undergrave demokratiet i Guatemala ved å hindre kampen mot korrupsjon og delta i et mislykket forsøk på å hindre at korrupsjonsmotstander Bernardo Arevalo ble landets president. Disse handlingene har ført til at over 40 land har ilagt dem sanksjoner, inkludert USA og EU.

    Guatemala Save the Children
    Foto: Moises Castillo / AP
  • Nye Iran-sanksjoner fra USA, Canada og Storbritannia

    USA, Canada og Storbritannia har innført nye sanksjoner mot Iran etter at landet nylig angrep Israel. Angrepet var en gjengjeldelse etter at israelske raketter traff Irans konsulat i Syria 1. april. Sanksjonene rammer særlig handel og droneproduksjon.

    USA sier de nye sanksjonene omfatter 16 bedrifter, åtte enkeltpersoner, flere skip og et fly som de mener blir brukt som en del av leverandørkjeden for droner, skriver NTB.

    Den britiske regjeringen sier fire selskaper og to personer er ilagt sanksjoner for sin rolle i droneproduksjon. Britene strammer også inn restriksjonene på eksport av deler som kan bruker til å produsere droner.

  • Blinken møter kinesisk utanriksminister

    Den amerikanske utanriksministeren Antony Blinken ankom tidleg fredag i Beijing. Der skal han ha samtalar med sin kinesiske kollega, utanriksminister Wang Yi.

    – Det er ingenting som er betre enn ansikt til ansikt-diplomati, sa Blinken på eit pressemøte.

    Dei to er venta å diskutere ei rekkje tema som USA og Kina har ulikt syn på. Blant dei er militærfaglege band, risiko knytt til kunstig intelligens og straumen av det narkotiske stoffet fentanyl frå Kina til USA.

    Wang uttalte før samtalane at forholdet mellom dei to landa er «stabilisert», ifylgje Reuters.

    US China Blinken
    Foto: Mark Schiefelbein / AP
  • USA gjenopplivar krav om nettnøytralitet

    Det amerikanske teletilsynet har vedtatt krav om såkalla nettnøytralitet. Det inneber at nettleverandørar ikkje kan favorisere enkelte nettstader eller appar.

    Vedtaket frå Federal Communications Commission (FCC) er i praksis ei gjenoppretting av ein gamal regel. Den blei fyrst innført av president Obama i 2015, men oppheva to år seinare av president Donald Trump, skriv NTB.

    Nettnøytralitet er eit prinsipp om at breiband- og nettleverandørar skal behandle all datatrafikk likt. Han hindrar til dømes at nettstader som er villig til å betale kan få raskare nett.

    Telekom-bransjen har vore mot nøytralitetskravet.

    Vedtaket i teletilsynet blei gjort langs partipolitiske linjer. Demokratane stemte for nøytralitetsregelen, medan republikanarane stemte mot.

Nyhetsstrømmen

Siste nytt fra NRKs nyhetsredaksjon med verdensværet.
Siste nytt fra NRKs nyhetsredaksjon med utenriksmagasin, sport og vær.