– Som å kjøre bil med motoren i tilhengeren

1. Én årsak kan være at drivhjulene er plassert feil.

2. Den andre grunnen kan være at elmotoren er for sterk.

Busskaos

Kollektivtrafikken i Stor-Oslo har vært kaotisk de siste ukene. Ikke minst har busspassasjerene hatt en tøff start på året.

Fredag har det igjen vært forsinkelser på grunn av nytt snøvær.

Elbussene sliter med rekkevidden i kulda.

Mange busser blir stående og spinne på såpeglatte veier.

Nesten full stans

Onsdag denne uka førte speilblanke veier til omtrent full stopp i busstrafikken i Oslo og Bærum.

Manglende salting ble trukket fram som grunn.

Men leddbussene har også et annet problem, ifølge bussekspert Tom Terjesen.

Han er redaktør i fagbladet Bussmagasinet og har fulgt bussbransjen i en årrekke.

Terjesen er kritisk til at de fleste leddbussene i Oslo har bakhjulsdrift. Drivhjulene – og altså motorkraften – sitter helt bakerst.

Det gjelder blant annet alle de 183 elektriske leddbussene i indre by.

De blir kjørt av Unibuss på oppdrag fra Ruter med busser fra Solaris.

Drivhjulene helt bakerst

Leddbussene har tre akslinger der hjulene sitter. To akslinger sitter på hoveddelen av bussen, altså foran «knekken». Den tredje er plassert bak leddet.

– Drift på bakerste ledd er en sterkt medvirkende årsak til framkommelighetsproblemene, sier Tom Terjesen.

Han sammenligner det med en bil med tilhenger.

– Det blir som om du skulle sette motoren i tilhengeren på bilen din og bli dyttet framover. Det vil sakse seg på dårlig føre.

Men det trenger ikke å være slik, mener Terjesen.

– Det kunne vært løst veldig enkelt ved å flytte drivakselen fram til fremre del av bussen, sier han.

Altså til bakhjulene på hoveddelen av leddbussen, andre aksling i stedet for tredje.

Automatkjettinger

Men det finnes også andre løsninger, ifølge bussredaktøren.

Han nevner blant annet automatkjettinger.

– Det fins en løsning som kan slås på med en knapp fra førerplassen. Det vil gi bedre framkommelighet uansett føre, sier Tom Terjesen.

– Piggdekk har også en fordel, men et godt vinterdekk hadde gjort susen her, legger han til.

– For sterke

Terjesen sier at også dieseldrevne leddbusser med drift på bakerste aksel sliter på vinterføre.

Men det har blitt verre med elbussene, ifølge bussjåfører i Oslo.

Miljan Zdrackovic er nestleder i bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Etter flere år bak rattet i dieselbuss kjører han i dag elektriske leddbusser fra Solaris i indre by.

Det har ikke vært et gledelig, nytt bekjentskap, mener Zdravkovic.

Elbussene har for mange hestekrefter i forhold til vekten.

Derfor akselerer de raskere enn de fossile bussene han kjørte før, mener han.

– Hvis det er glatt, er det nesten ikke mulig å kjøre buss. Til og med på relativt flate områder spinner hjulene, sier han.

Det skal heller ikke særlig mye til før hjulene begynner å spinne.

– Det er nok at veibanen er våt. Da spinner hjulene hvis man ikke er veldig forsiktig med gasspedalen, sier Zdravkovic.

Må gi mindre gass

Ifølge Unibuss er alle elektriske busser programmert slik at de skal akselerere like fort som de har krefter til.

Teknisk direktør Henrik Anderberg sier at sjåfører må tilpasse måten de gir gass på, hvis de har utfordringer ved igangkjøring.

Han er ikke enig i at bussene spinner fordi de har drift på bakerste hjul.

– Vi har hatt drift på tredje aksel i mange år og ikke hatt tilsvarende utfordringer av den grunn, sier Anderberg.

Han sier at alle aktuelle leverandører til indre by-anbudet hadde denne løsningen.

Men hvordan kan det ha seg at det kjører noen leddbusser fra M.A.N., med drift på både andre og tredje aksling, i Oslo nordøst?

Også disse blir kjørt av Unibuss, men startet opp et drøyt halvår senere enn indre by-anbudet.

– Ved tidspunktet for indre by-anbudet hadde de helt enkelt ingen buss å tilby, sier Henrik Anderberg.

Skulle de kjøpt busser med elmotor på andre aksling til indre by, ville dette dessuten gått utover Ruters krav til handikapplasser, bekrefter han.

Gode vinterdekk

Om automatkjettinger sier direktør Anderberg at de har undersøkt muligheten, men at det ikke er teknisk mulig på busser med lavt gulv.

Og:

– Vi setter på gode vinterdekk i oktober hvert år, av høyeste klassifisering, sier den tekniske direktøren.