Jakten på Thomas Harriots notater

• Hør dokumentaren i nettradio:
  Thomas Harriots forsvunne notater
• Les også:
  Nominasjon og stipend til «Thomas Harriots forsvunne notater»
  

– Du kan godt si at dette er den viktigste hendelsen i menneskets historie. Det er mye større enn folk aner, sier professor emeritus Per Strømholm om innholdet i den dyrebare boka. I over 40 år har den vært forsvunnet fra Universitetsbibliotekets mørke bokhvelv.

Ifølge Strømholm inneholder boka notater som leder til den moderne vitenskapens fødsel.

Verdi på flere millioner

Boka som ble trykket i 1572 er taksert til minst en halv million kroner, og er en av de viktigste vitenskapsbøker i Norge.

– Den kan være verdt langt mer. Dette er verdenshistorisk, så en million dollar (ca.5.5 millioner kroner. journ.anm.) kan man lett få for den. Det er ikke småtterier vi snakker om, sier professor emeritus Strømholm.

Hvor mange sjeldne bøker som fortsatt er forsvunnet i systemet er det ingen som har oversikt over. Ifølge forskningsbibliotekar Espen Karlsen er det en stor jobb å digitalisere alle de gamle kartotekkortene, men dette vil til slutt vise hvilke sjeldne bokskatter Norge har i eie.

• Se den digitaliserte kopien av Opticae Thesarus

Dukket opp i Drammensveien

Verken Nasjonalbiblioteket eller Universitetsbiblioteket visste hvor Opticae Thesarus med Thomas Harriots håndskrevne notater hadde blitt av da Radiodokumentaren begynte å lete for ett og et halvt år siden.

NRK-journalist Askild Matre Aasarød kom ved en tilfeldighet i kontakt med førstebibliotekar på Infomatikkbiblioteket på Blindern, Knut Hegna.

Da Aasarød og Hegna sjekket i det originale kartoteket, viste det seg at hylleplasseringen var strøket over for hånd, og det var påført et nytt nummer. Dette ledet dem til Nasjonalbibliotekets samling for sjeldne og verdifulle bøker i Drammensveien, Libri Rari.

Det nye nummeret var påført etter at kartotekkortet var avfotografert, så verken Universitetsbiblioteket eller Nasjonalbiblioteket, som begge forholdt seg til de avfotograferte kartotekkortene, kunne se hvor boka var.

– En utfordring for oss

Dermed var boka « forsvunnet i systemet» i 40 år. Alle som spurte etter den, deriblant flere forskere, fikk beskjed om at den ikke var å finne.

– Vi har oversikt over hvilke bøker vi har i våre kataloger, men det er et pågående arbeid å få alt inn i bibliotekenes digitale system, BIBSYS. Det er en utfordring både for oss og for Universitetsbiblioteket, sier Hege Hønsøien, fungerende seksjonsleder for fagsamlingene, avdeling fag og forskning på Nasjonalbiblioteket.

Les også: Gjenfunnet bok skaper debatt
_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Naiv utlånspraksis

Fram til begynnelsen av 80-tallet var utlån av gamle, verdifulle bøker uoversiktelig og bibliotekenes systemer var kaotiske. Dermed ble det dårlig kontroll på utlånsvirksomheten.

– Det verste er om den er tatt med vilje av noen som ville selge den eller ha den i en privat samling. På den tiden hadde vi veldig dårlige utlånssystemer. Vi brukte lapper og manuelle systemer, og ingenting ble ordentlig registrert. Folk kunne ha bøkene i årevis, sier Harald Ulrik Sverdrup, hovedbibliotekar ved realfagsbiblioteket på Universitetet i Oslo om tiden da boka forsvant.

Det første vitenskaplige eksperiment

Boka beskrives av eksperter som unik, og det er de håndskrevne notatene på de blanke sidene helt bakerst i boka som er så spesielle. På slutten av 50-tallet ble notatene tilfeldigvis oppdaget av Johannes Lohne, en gymnaslærer og hobbyforsker fra Flekkefjord.

Lohne var den første som forstod hvor viktig innholdet i boka var, og at notatene bakerst var skrevet av en av 1500- og 1600-tallets store, men glemte vitenskapsmenn, Thomas Harriot.

Harriot hadde løst en gåte som ingen hadde løst før ham. Skribleriene bakerst i den forsvunne boka er det første kjente eksemplet på en naturlov funnet gjennom en moderne vitenskapelig metode, altså starten på den moderne vitenskapen.

Men Harriots funn ble aldri oppdaget, og noen andre fikk æren for det han fant.

Hør ”Thomas Harriots forsvunne notater” i nettradio eller last ned podkast.

Dokumentaren er laget av Askild Aasarød. Teknisk regi Kjetil Hansen. Konsulent Berit Hedemann. Musikk ved The Royal Flux Brothers.