Vil rydde verdensrommet med satellittslynge

NASA har anslått at omtrent 500.000 avfallsdeler som er større enn en klinkekule går i bane rundt Jorda.

Tar du med avfall helt ned i størrelsesorden én millimeter, er tallet flere hundre millioner.

• Les: Gjett hvilket land som vil gjøre rent i verdensrommet?

Nå vil en forskergruppe fra Texas A&M University konstruere en satellittslynge for å få bukt med problemet.

– Må løses, ikke unngås

TAMU Space Sweeper Sling-Sat er navnet på innretninga som skal rydde rommet uten å bruke voldsomme mengder drivstoff.

– Målet er å rydde så mye avfall som mulig og samtidig bruke så lite drivstoff som mulig, sier Daniele Mortari til Huffington Post.

Han er, sammen med Jonathan Missel, i ferd med å utvikle romrydderen som gjerne kalles 4S.

• Les: Se opp for satellittdeler
• Les: – Mengden romsøppel har nådd et vippepunkt

– Vi kan ikke lenger belage oss utelukkende på å unngå søppelet som er der, det er det samme som å stikke hodet i sanda. Vi har kommet til et punkt der problemet må løses, ikke bare unngås, sier Missel.

4S-systemet er en snurrende satelitt som fanger opp avfall for så å slynge det ned mot Jorda så det brenner opp i atmosfæren.

Den bruker momentumet den før fra et søppelmøte til å manøvrere seg bort til neste søppelbit, noe som, ifølge planen, skal spare massevis av drivstoff.

– Innovativt

Terje Wahl fra Norsk Romsenter kaller konseptet innovativt, men tror mye gjenstår før det eventuelt vil bli realisert.

– Jeg kjenner ikke til noen romorganisasjon som har satt igang med å bygge en slik Sling-sat. De vil nok måtte tenke mye på materialvalg og operasjonskonsept. Og så vil de være avhengig av ekstremt nøyaktige banedata for å slynge seg fra objekt til objekt, og ha kontroll på at de ikke sender avfallet mot ISS eller lavtgående satellitter, sier han til NRK.no.

• Les: – Stadig mer romsøppel
• Les: ISS går klar av romsøppelet

Wahl ser både fordeler og ulemper med denne tilnærminga til den utenomjordiske ryddejobben.

– Den største fordelen ligger nok i at man tar vare på noe bevegelsesenergi fra de objektene man rydder bort. Dermed vil man kunne manøvrere mye i rommet uten bruk av mye drivstoff. En ulempe er at mesteparten av romsøppel-massen utgjøres av store objekter. ENVISAT veier for eksempel 8 tonn, og bør dyttes ut av bane. ENVISAT ville nok bare feid SlingSat unna der oppe.

Frykter Kessler-syndromet

Wahl presiserer at romsøppelproblematikken er høyst reell, særlig for enkelte viktige banehøyder.

– Viktige vær- og forskningssatellitter bruker i dag unødig mye av sitt drivstoff til å styre unna kollisjoner, hvilket reduserer satellittenes operative levetid noe. Romsøppel er også farlig for ISS. Det var alvorlig med Iridium-Kosmos-kollisjonen og den kinesiske "prøveskytingen" på sin egen satellitt for noen år siden.

• Les: Romskrot kan slå ned satellitter og skape kommunikasjonskrise
• Les: Fra tomrom til roterom - verdensrommets økende søppelproblem

Han forklarer at høy solaktivitet vil rydde opp noe, men at flere store kollisjoner kan forårsake en eskalering av problemet i form av en slags kjedereaksjon kjent som Kessler-syndromet.

– I første omgang satses det på mer nøyaktig varsling, og så prøver man å gjennomføre en "ren" rompolitikk, der gamle satellitter styrtes før de går tom for drivstoff. Men det hjelper selvsagt ikke nå satellitten plutselig "dør av hjerteinfarkt", slik som skjedde med ENVISAT.