Hopp til innhold

Vil rydde verdensrommet med satellittslynge

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Romsøppel skal slynges ut av bane ved hjelp av TAMU Space Sweeper, hvis amerikanske forskere får det som de vil.

NASA har anslått at omtrent 500.000 avfallsdeler som er større enn en klinkekule går i bane rundt Jorda.

Tar du med avfall helt ned i størrelsesorden én millimeter, er tallet flere hundre millioner.

Nå vil en forskergruppe fra Texas A&M University konstruere en satellittslynge for å få bukt med problemet.

– Må løses, ikke unngås

TAMU Space Sweeper Sling-Sat er navnet på innretninga som skal rydde rommet uten å bruke voldsomme mengder drivstoff.

– Målet er å rydde så mye avfall som mulig og samtidig bruke så lite drivstoff som mulig, sier Daniele Mortari til Huffington Post.

Han er, sammen med Jonathan Missel, i ferd med å utvikle romrydderen som gjerne kalles 4S.

– Vi kan ikke lenger belage oss utelukkende på å unngå søppelet som er der, det er det samme som å stikke hodet i sanda. Vi har kommet til et punkt der problemet må løses, ikke bare unngås, sier Missel.

4S-systemet er en snurrende satelitt som fanger opp avfall for så å slynge det ned mot Jorda så det brenner opp i atmosfæren.

Den bruker momentumet den før fra et søppelmøte til å manøvrere seg bort til neste søppelbit, noe som, ifølge planen, skal spare massevis av drivstoff.

– Innovativt

Terje Wahl fra Norsk Romsenter kaller konseptet innovativt, men tror mye gjenstår før det eventuelt vil bli realisert.

– Jeg kjenner ikke til noen romorganisasjon som har satt igang med å bygge en slik Sling-sat. De vil nok måtte tenke mye på materialvalg og operasjonskonsept. Og så vil de være avhengig av ekstremt nøyaktige banedata for å slynge seg fra objekt til objekt, og ha kontroll på at de ikke sender avfallet mot ISS eller lavtgående satellitter, sier han til NRK.no.

Wahl ser både fordeler og ulemper med denne tilnærminga til den utenomjordiske ryddejobben.

– Den største fordelen ligger nok i at man tar vare på noe bevegelsesenergi fra de objektene man rydder bort. Dermed vil man kunne manøvrere mye i rommet uten bruk av mye drivstoff. En ulempe er at mesteparten av romsøppel-massen utgjøres av store objekter. ENVISAT veier for eksempel 8 tonn, og bør dyttes ut av bane. ENVISAT ville nok bare feid SlingSat unna der oppe.

Frykter Kessler-syndromet

Wahl presiserer at romsøppelproblematikken er høyst reell, særlig for enkelte viktige banehøyder.

– Viktige vær- og forskningssatellitter bruker i dag unødig mye av sitt drivstoff til å styre unna kollisjoner, hvilket reduserer satellittenes operative levetid noe. Romsøppel er også farlig for ISS. Det var alvorlig med Iridium-Kosmos-kollisjonen og den kinesiske "prøveskytingen" på sin egen satellitt for noen år siden.

Han forklarer at høy solaktivitet vil rydde opp noe, men at flere store kollisjoner kan forårsake en eskalering av problemet i form av en slags kjedereaksjon kjent som Kessler-syndromet.

– I første omgang satses det på mer nøyaktig varsling, og så prøver man å gjennomføre en "ren" rompolitikk, der gamle satellitter styrtes før de går tom for drivstoff. Men det hjelper selvsagt ikke nå satellitten plutselig "dør av hjerteinfarkt", slik som skjedde med ENVISAT.