NASA har anslått at omtrent 500.000 avfallsdeler som er større enn en klinkekule går i bane rundt Jorda.
Tar du med avfall helt ned i størrelsesorden én millimeter, er tallet flere hundre millioner.
- Les:
Nå vil en forskergruppe fra Texas A&M University konstruere en satellittslynge for å få bukt med problemet.
– Må løses, ikke unngås
TAMU Space Sweeper Sling-Sat er navnet på innretninga som skal rydde rommet uten å bruke voldsomme mengder drivstoff.
– Målet er å rydde så mye avfall som mulig og samtidig bruke så lite drivstoff som mulig, sier Daniele Mortari til Huffington Post.
Han er, sammen med Jonathan Missel, i ferd med å utvikle romrydderen som gjerne kalles 4S.
- Les:
- Les:
– Vi kan ikke lenger belage oss utelukkende på å unngå søppelet som er der, det er det samme som å stikke hodet i sanda. Vi har kommet til et punkt der problemet må løses, ikke bare unngås, sier Missel.
4S-systemet er en snurrende satelitt som fanger opp avfall for så å slynge det ned mot Jorda så det brenner opp i atmosfæren.
Den bruker momentumet den før fra et søppelmøte til å manøvrere seg bort til neste søppelbit, noe som, ifølge planen, skal spare massevis av drivstoff.
– Innovativt
Terje Wahl fra Norsk Romsenter kaller konseptet innovativt, men tror mye gjenstår før det eventuelt vil bli realisert.
– Jeg kjenner ikke til noen romorganisasjon som har satt igang med å bygge en slik Sling-sat. De vil nok måtte tenke mye på materialvalg og operasjonskonsept. Og så vil de være avhengig av ekstremt nøyaktige banedata for å slynge seg fra objekt til objekt, og ha kontroll på at de ikke sender avfallet mot ISS eller lavtgående satellitter, sier han til NRK.no.
- Les:
- Les:
Wahl ser både fordeler og ulemper med denne tilnærminga til den utenomjordiske ryddejobben.
– Den største fordelen ligger nok i at man tar vare på noe bevegelsesenergi fra de objektene man rydder bort. Dermed vil man kunne manøvrere mye i rommet uten bruk av mye drivstoff. En ulempe er at mesteparten av romsøppel-massen utgjøres av store objekter. ENVISAT veier for eksempel 8 tonn, og bør dyttes ut av bane. ENVISAT ville nok bare feid SlingSat unna der oppe.
Frykter Kessler-syndromet
Wahl presiserer at romsøppelproblematikken er høyst reell, særlig for enkelte viktige banehøyder.
– Viktige vær- og forskningssatellitter bruker i dag unødig mye av sitt drivstoff til å styre unna kollisjoner, hvilket reduserer satellittenes operative levetid noe. Romsøppel er også farlig for ISS. Det var alvorlig med Iridium-Kosmos-kollisjonen og den kinesiske "prøveskytingen" på sin egen satellitt for noen år siden.
- Les:
- Les:
Han forklarer at høy solaktivitet vil rydde opp noe, men at flere store kollisjoner kan forårsake en eskalering av problemet i form av en slags kjedereaksjon kjent som Kessler-syndromet.
– I første omgang satses det på mer nøyaktig varsling, og så prøver man å gjennomføre en "ren" rompolitikk, der gamle satellitter styrtes før de går tom for drivstoff. Men det hjelper selvsagt ikke nå satellitten plutselig "dør av hjerteinfarkt", slik som skjedde med ENVISAT.