Fra Utøya tvitrer glade og solbrente ungdommer om teltliv, fotballturnering og Jonas Gahr Støres besøk. Den 22. juli klages det over mye regnvær, men begeistringen er fortsatt stor – landsmoder Gro Harlem Brundtland har meldt sin ankomst.
– I ettertid er det utrolig rørende å se meldingene som ble tvitret fra Utøya i timene før angrepet. Kontrasten blir veldig stor fra idyllen som rådet, til massakren vi vet startet noen timer senere, sier Bente Kalsnes til NRK.no.
Nederst i artikkelen kan du lese mer om hvordan NRK.no har bearbeidet nesten 250.000 tweets til den presentasjonen du ser her. Det er «bare» 100.000 personer fra hele verden som står bak den enorme mengden tvitringer, men de bidro til at hendelsene i Norge var blant de aller mest omtalte på Twitter og resten av nettet i dagene etter 22. juli.
Les også:
Forskjellige faser
Bente Kalsnes er kommunikasjonsrådgiver i Origo.no, ekspert på sosiale medier og en ivrig tvitrer. På forespørsel fra NRK.no, har hun gått gjennom alle de viktigste twittermeldingene som ble publisert i terrorhelgen.
– Vi kan dele historien inn i forskjellige faser. Fra først å være en arena for koseprat, går vi over i infofasen når de første meldingene om en eksplosjon i Oslo kommer kvart på fire, forteller Kalsnes.
Les også:
Mens bilder, videoer og øyenvitneskildringer raskt blir delt på mikrobloggnettstedet, ser man tydelig at det oppstår forvirring når de første meldingene om skyting på Utøya tikker inn klokken 17.41 – 12 minutter før den første nettavisen publiserer sin sak.
– På det tidspunktet er Twitter både en informasjons- og beredskapskanal. Folk kommer med oppfordringer om å gi blod, ikke ringe de som gjemmer seg, og dra ut i båter for å plukke opp de som svømmer. De opplyser om pårørendenumre, og videreformidler budskap fra politiet, ramser Kalsnes opp.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Avslører gjerningsmannen
Allerede ved 17-tiden, bare 1,5 time etter bomben, dukker stikkordet #Oslove opp. Det er et stikkord som kombinerer «Oslo» og «love», og som skal komme til å brukes i mange sammenhenger senere i uken. Klokken 18.36 spekulerer den første Twitter-brukeren på om det er en sammenheng mellom de to angrepene.
Navnet til gjerningsmannen dukker også tidlig opp i de sosiale mediene. Når norske medier publiserer navnet hans rundt midnatt, har Twitter-brukerne visst det i noen timer allerede. Men ikke uten at rykter og feilaktige opplysninger også har sluppet ut: På Wikipedia ble feil person navngitt som gjerningsmann natt til lørdag.
Les også:
– Lørdag morgen våkner vi opp til de nye dødstallene, og sjokket og vantroen preger store deler av dagen også på Twitter. I stedet for å konsentrere oss om nyhetsoppdateringer, går vi derfor over til å uttrykke sorg og andre sterke følelser, forteller Twitter-eksperten.
Fra 250.000 til 5000 tvitringer
Samtidig er mange opptatt av at gjerningsmannen er en norsk høyreekstremist, mens andre igjen publiserer sitater fra talene som blir holdt av blant annet Stoltenberg og Oslo-ordfører Fabian Stang. Veldig mange roser politikerne for måten de håndterer katastrofen.
– For min del endret Twitter seg fra en faglig til en emosjonell kanal. Det er første gang jeg opplevde at personer jeg vanligvis diskuterte teknologi med, delte sine personlige følelser, sier Kalsnes.
Les også:
Av de 250.000 tvitringene som NRK.no fikk utlevert fra Twitter, har vi gjort en redaksjonell vurdering av alle postene, og plukket ut ca 5000 stykker som bidrar til å fortelle historien fra torsdag 21. til mandag 25. juli. Her kan du se en grafisk fremstilling alle disse, og bla deg gjennom alle tvitringene sekund for sekund.
Twitter endrer samfunnet
Petter Bae Brandtzæg er forsker hos Sintef IKT. Han forteller at sosiale nettsteder som nettopp Twitter gjør at vi kommer nærmere store katastrofer enn tidligere.
– Før kunne vi sitte foran Dagsrevyen og si «så grusomt», og i neste øyeblikk skifte kanal. Sosiale medier har derimot krympet kloden, og nærheten til situasjonen oppleves sterkere enn hva vi tradisjonelt har vært vant til, forklarer Brandtzæg til NRK.no.
Les også:
Han sier videre at vi gjennom sosiale medier kan bidra gjennom å respondere, videreformidle, aksjonere og donere, og slik komme i kontakt med ofrene på en annen måte enn før.
– Det har jo blitt stilt spørsmål om hvor langt det er fra å tvitre til å vise ekte engasjement. Men i Norge og Oslo viste det seg jo at det var så mange som stilte opp for å gå i tog, at det var umulig å gjennomføre, minner forskeren om.