- En mediemessig revolusjon

Mens skytingen på Utøya pågikk, og før politiet hadde bekreftet den, begynte meldingene om hendelsene på Utøya å spres på sosiale nettsteder som Facebook og Twitter.

Tvitret underveis fra Utøya

Det var sentralstyremedlem i AUF, Kjetil Vevle som var den første til å tvitre om grufullhetene på Utøya, da han fredag klokken 17.52 skrev: "Noen skyter på Utøya. Oppdater politiet!!".

Han var blant de første som så gjerningsmannen, og løp raskt for å advare andre, fortalte Vevle i et intervju med NRK i går. Han la ut en rekke meldinger på Twitter i håp om at noen som leste dem skulle varsle politiet. På spørsmålet om han selv opplevde seg i fare for å bli skutt sa han dette:

– Man tenker selvsagt over det når man hører skudd. Samtidig tenker man at dette er noe man skal overleve, og at man skal hjelpe andre til å overleve.

Les: Kjetil (23) så de første henrettelsene

- En revolusjon

Hans-Christian Vadseth er seniorrådgiver i kommunikasjonsselskapet First House, og har tidligere jobbet som journalist og redaktør i en rekke store norske mediebedrifter i 25 år.

At Twittermeldinger om skytingen på Utøya ble publisert mens den pågikk omtaler han som en mediemessig revolusjon i Dagens Næringsliv i dag. Uttalelsen utdyper han til NRK i et intervju i dag:

– Tradisjonelt er det slik at ting som skjer rapporteres via mediene til folket. Mediene har en portvokterfunksjon før ting blir publisert. Det som skjedde her er at det ble rapportert direkte fra folket, uten filter til verden. Dette ble massedistribuert videre og nådde hundre tusener på kort tid.

• Les: – Det ser ut som en krigssone

Til NRK.no sier Vadseth at dette er nytt. Han viser til at navnet på drapsmannen ble kjent gjennom sosiale medier i lang tid før de tradisjonelle mediene gikk ut med navnene.

Han tror at sosiale medier vil bli en mer integrert del av mediekonsumet og dagliglivet. Store hendelser som dette, og mer positive hendelser som kronprinsbryllupet i England gjør at bruk av sosiale medier blir mer utbredt.

– For hver stor ting som skjer, når sosiale nettsteder et nytt trappetrinn i antall medlemmer. Siden fredag har Jens Stoltenberg fått flere titusener flere tilhengere på sosiale nettsamfunn. I slike tider får sosiale nettsamfunn mange nye brukere, sier Hans-Christian Vadseth.

• Les: – Ikke et tidsskille

Følelser på Facebook

I tiden etter terrorhandlingene har det sosiale nettstedet Facebook blitt brukt flittig. Medlemmene kommenterer og sørger over hendelsene, minnes de omkomne og mange har skrevet kondolanser.

– Facebook har blitt den nye Slottsplassen der vi møtes og tenner lys, sier Hans-Christian Vadseth om de mange som samles og engasjerer seg på Facebook etter terrorangrepene.

• Les: Sosialt samhold på nettet

– Jeg tror vi ser tydeligere at Facebook er det emosjonelle mediet, Twitter mer fakta- og nyhetsformidlende, sier Vadseth.

Mange har byttet profilbilder til Oslo med hjerte eller til norske flagg etter tragedien. Det har blitt opprettet en rekke grupper der medlemmene har etterlyst savnede, hjulpet og støttet hverandre. Det fins også noen hatgrupper rettet mot siktede.

Dominerende er grupper som samler folket med navn som "For å vise at vi står sammen som en nasjon", som tirsdag formiddag hadde over 185.000 medlemmer og "Tenn et lys for de døde og skadde etter tragedien i Oslo og Utøya" som tirsdag hadde nådd 1,3 millioner Facebook-brukere.

• Les: Flere hundretusen vil tenne lys
• Les: Vil svare med å bruke stemmeretten

Kjærlighetsbudskap spredd på nett

Det har vært konsensus i Norge etter angrepene om å samle seg fremfor å hate.

–La meg sitere en god venn av meg som tidligere i dag sa: Hvis én mann kan skape så mye hat, kan man bare forestille seg hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen, dette sa sentralstyremedlem Stine Renate Håheim fra Valdres da hun ble intervjuet av CNN.

• Les: – Tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen

Statsminister Jens Stoltenberg trakk dette sitatet frem i minnegudstjenesten i Oslo Domkirke søndag. Sitatet har rast rundt i medier og blogger, og nærmer seg 100.000 medlemmer på Facebook-siden "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise".

Legger press på tradisjonelle medier

Oppdateringer på sosiale medier kan spres svært raskt til tusenvis av folk. Dette mener Vadseth er både positivt og negativt.

- Det som er bra med det er at informasjonen blir tilgjengelig for flere raskere. Samtidig kan feilaktige ting rapporteres, og distribueres til mange på kort tid. Dette legger legger også press på de tradisjonelle mediene som folk forholder seg til, sier Vadseth.

Han sier at kontrollrutinene i redaksjonene utfordres og presses av dette. Mediene kan sitte på opplysninger, som de ikke kan publisere før de får dem bekreftet. Samtidig kan opplysningene ligge ute på Twitter og Facebook. Dette kan gjøre kvalitets- og kontrollrutiner utfordrende.

– Det er ikke alt burde blitt formidlet. Om en redaksjon avstår fra å publisere, så gjør fort et annet det. Når en opplysning først publiseres i et medie kan det være vanskelig for de andre å la være, sier kommunikasjonsrådgiver Vadseth.

De sosiale mediene utfordrer posisjonen til tradisjonelle medier, mener Vadseth.
–Hvordan skal tradisjonelle medier møte dette?
–De må utnytte sosiale medier på en god måte. De må ta nyhetsflyten i sosiale medier med forbehold, og benytte seg av den emosjonelle krafta som ligger i de sosiale mediene. Der er det et stort kildetilfang med potensial for saker for de tradisjonelle mediene, sier Hans-Christian Vadseth.

• Les: Sosial medier skaper engasjement

– Vil normalisere seg på noen uker

Det er ingen tvil om at terroraksjonene i Oslo og på Utøya har dominert tradisjonelle og sosiale medier de siste dagene. Nå begynner det å komme litt andre saker i mediene.

- Jeg merker at det begynner å avta. Det vil avta samtidig som dagliglivene kommer inn igjen. På Twitter i går så jeg at folk begynner å slappe av og snakke om andre ting. I løpet av et par uker vil dette normalisere seg, sier Vadseth.

Hans-Christian Vadseth sier at en så massiv hendelse som terroraksjonene i Oslo har gjort at vi har lagt oss til nye vaner og brukermønster. Han mener at vi vil ty til disse kanalene for å utrykke oss og for å oppdatere oss fremover.