Dyr tilpasser seg miljøet sitt på så mange måter. En del av verdens spurver lever i bråkete storbyer, og det er like viktig for dem å bli hørt av sine artsfrender, som for mennesker.
En ny studie viser at hvitkronespurver som lever i storbyer har forandret sangen sine markant i løpet av de siste 30 årene.
Forskerne bak studien sier i en pressemelding at det er viktig for spurvene å bli hørt av flere grunner. Fuglene bruker sangen sine til å kommunisere med hverandre, tiltrekke det motsatte kjønn og skremme vekk rivaler.
- Les også:
– Ikke så overraskende
– Jeg er egentlig ikke overrasket over dette. Vi vet at flere fuglearter har klare dialekter slik at sangen deres kan variere mye over korte avstander, sier Bernt-Erik Sæther, biolog ved NTNU, til NRK.no.
Han mener studien viser at fugler forbausende raskt kan tilpasse seg skiftende miljøbetingelser som for eksempel forholdene i en by kan presentere.
– Mange arter har ikke vært i stand til å tilpasse seg liv i urbane miljøer, sier Elizabeth Derryberry, en av forskerne bak studien.
Studien er gjort på hvitkronespurver i Presidio i San Fransisco. Dette er en spurv som naturlig hører til i Amerika. Den er svært sjelden i Europa, men her kan du lese om da spurven var på besøk i Norge i 2009.
Forskerne sammenlignet spurvenes sanger fra så langt tilbake som 1969, med dagens spurvesanger i San Fransisco.
Basert på studier fra 1974 og 2008 viser også forskerne at San Fransiscos gater har blitt mye mer bråkete de siste 30 årene.
– Det er en sterk link mellom endringen i spurvesangene og endringen i støynivået i San Fransisco, sier David Luther, biologiprofessor ved George Mason University.
- Les også:
Sluttet med gamle sanger
Luther har kartlagt endringene sammen med kolleger fra Tulane University og Louisiana State University's Museum of Natural Science. Rapporten deres er publisert i aprilutgaven av Animal Beaviour.
– Dette er den første studien jeg vet om som sporer fuglesang over tid og fuglers respons på historiske og aktuelle sanger, sier Luther.
Bernt-Erik Sæther kjenner heller ikke til lignende studier.
– De fleste fuglene sluttet å synge gamle sanger fordi enkelte deler av sangene ikke kunne skjære gjennom støyen i byen, forteller Luther.
Hvitkronespurven lever naturlig i USA, men var på sjelden norgesbesøk på øya Ona i 2009.
Foto: Wikimedia commons- Les også:
- Les også:
Snart bare én dialekt igjen
Fuglespesialisten Luis Baptista registrerte hvitkronespurvenes sang i Presidio-distriktet i 1969.
– Da sang spurvene på tre helt forskjellige dialekter i dette området, forteller Luther.
30 år senere har fuglene forkastet en av disse dialektene fordi den var for lav. En av de to gjenværende dialektene, som synges i en høy frekvens, er nå tydelig på vei til å bli enerådende hos spurvene her.
Luther forteller at denne offisielt blir kalt "San Fransisco-dialekten" til hvitkronespurver.
Reagerte knapt på gammel sang
Forskerne studerte bare hannfugler. De fant territoriene til 20 spurver i Presidio, omgitt av massiv trafikk. Det var spesielt mye trafikk her på morgenen, og det er også tidspunktet hvitkronespurver synger mest.
iPod-høyttalere med gamle og nye spurvesanger ble satt opp i territoriene, og forskerne byttet på å spille av disse for fuglene.
– Fuglene reagerte mye sterkere på den nåværende sangen enn den fra 1969. Den nåværende sangen virket som en mye større trussel enn den historiske, sier Luther.
Sangen hvitkronespurver hadde sunget i 1969, reagerte knapt dagens spurver på.
