Hopp til innhold

Spurver tilpasser seg storbylivet

Det er ikke bare mennesker som hever stemmen for å bli hørt når det er bråk rundt dem. Spurver som lever i storbyer gjør det samme, og forandrer også sangen sine.

Hvitkronespurv

Hvitkronespurven har lett gjenkjennelige svarte og hvite striper på hodet. Sangene til denne fuglen har endret seg veldig de siste 30 årene i San Fransisco.

Foto: Dick Daniels

Dyr tilpasser seg miljøet sitt på så mange måter. En del av verdens spurver lever i bråkete storbyer, og det er like viktig for dem å bli hørt av sine artsfrender, som for mennesker.

En ny studie viser at hvitkronespurver som lever i storbyer har forandret sangen sine markant i løpet av de siste 30 årene.

Forskerne bak studien sier i en pressemelding at det er viktig for spurvene å bli hørt av flere grunner. Fuglene bruker sangen sine til å kommunisere med hverandre, tiltrekke det motsatte kjønn og skremme vekk rivaler.

– Ikke så overraskende

– Jeg er egentlig ikke overrasket over dette. Vi vet at flere fuglearter har klare dialekter slik at sangen deres kan variere mye over korte avstander, sier Bernt-Erik Sæther, biolog ved NTNU, til NRK.no.

Han mener studien viser at fugler forbausende raskt kan tilpasse seg skiftende miljøbetingelser som for eksempel forholdene i en by kan presentere.

– Mange arter har ikke vært i stand til å tilpasse seg liv i urbane miljøer, sier Elizabeth Derryberry, en av forskerne bak studien.

Studien er gjort på hvitkronespurver i Presidio i San Fransisco. Dette er en spurv som naturlig hører til i Amerika. Den er svært sjelden i Europa, men her kan du lese om da spurven var på besøk i Norge i 2009.

Forskerne sammenlignet spurvenes sanger fra så langt tilbake som 1969, med dagens spurvesanger i San Fransisco.

Basert på studier fra 1974 og 2008 viser også forskerne at San Fransiscos gater har blitt mye mer bråkete de siste 30 årene.

– Det er en sterk link mellom endringen i spurvesangene og endringen i støynivået i San Fransisco, sier David Luther, biologiprofessor ved George Mason University.

Sluttet med gamle sanger

Luther har kartlagt endringene sammen med kolleger fra Tulane University og Louisiana State University's Museum of Natural Science. Rapporten deres er publisert i aprilutgaven av Animal Beaviour.

– Dette er den første studien jeg vet om som sporer fuglesang over tid og fuglers respons på historiske og aktuelle sanger, sier Luther.

Bernt-Erik Sæther kjenner heller ikke til lignende studier.

– De fleste fuglene sluttet å synge gamle sanger fordi enkelte deler av sangene ikke kunne skjære gjennom støyen i byen, forteller Luther.

hvitkronespurv 2

Hvitkronespurven lever naturlig i USA, men var på sjelden norgesbesøk på øya Ona i 2009.

Foto: Wikimedia commons

Snart bare én dialekt igjen

Fuglespesialisten Luis Baptista registrerte hvitkronespurvenes sang i Presidio-distriktet i 1969.

– Da sang spurvene på tre helt forskjellige dialekter i dette området, forteller Luther.

30 år senere har fuglene forkastet en av disse dialektene fordi den var for lav. En av de to gjenværende dialektene, som synges i en høy frekvens, er nå tydelig på vei til å bli enerådende hos spurvene her.

Luther forteller at denne offisielt blir kalt "San Fransisco-dialekten" til hvitkronespurver.

Reagerte knapt på gammel sang

Forskerne studerte bare hannfugler. De fant territoriene til 20 spurver i Presidio, omgitt av massiv trafikk. Det var spesielt mye trafikk her på morgenen, og det er også tidspunktet hvitkronespurver synger mest.

iPod-høyttalere med gamle og nye spurvesanger ble satt opp i territoriene, og forskerne byttet på å spille av disse for fuglene.

– Fuglene reagerte mye sterkere på den nåværende sangen enn den fra 1969. Den nåværende sangen virket som en mye større trussel enn den historiske, sier Luther.

Sangen hvitkronespurver hadde sunget i 1969, reagerte knapt dagens spurver på.