Krymper denne på grunn av klima?

I løpet av det siste århundret har gjennomsnittstemperaturen på Jorda steget med nesten én grad Celsius.

Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut, men en ny rapport publisert i Nature sier at dette har vært med på å bidra til at både dyr og planter krymper.

• Les: Planter og dyr på hele kloden flykter mot polene

45 prosent har krympa

Det er Jennifer Sheridan og David Bickford ved National University of Singapore som har sammenligna data vi har om forhistoriske klimaforandringer med nylig gjennomførte observasjoner.

45 prosent av artene som ble undersøkt har blitt mindre. 45 prosent har ikke forandra størrelse, mens 10 prosent har blitt større.

• Les: Her kan det bli ulevelig i 2100

Rapporten konkluderer med at økende temperaturer og forandra regnmønster er årsaken, og at konsekvensene er uforutsigbare og potensielt svært alvorlige.

– Konsekvensene av krympinga er ikke noe vi med sikkerhet kan forutse, men de kan være store for både biologisk mangfold og for mennesker, skriver Bickford og Sheridan ifølge Telegraph.

– Klarer ikke å tilpasse seg fort nok

Paleocen-ecoen-termalmaksimumet var en periode for drøyt 55 millioner år siden da den global gjennomsnittstemperaturen steg med rundt 6°C i løpet av omtrent 20 000 år.

I dette tidsrommet krympa biller, bier, edderkopper, vepser og maur med mellom 50 og 75 prosent. Pattedyr som ekorn og rotter krympa med omtrent 40 prosent.

• Les: Norge skal lede arbeid for ny klimaavtale

Sheridan og Bickford mener nå at historien gjentar seg selv, og påpeker at temperaturøkninga skjer mye raskere nå enn den gjorde på den tida.

– Fordi nåværende klimaforandringer virker å skje hurtigere enn tidligere klimaforandringer risikerer vi at mange organismer ikke klarer å tilpasse seg fort nok. Dermed kan arter dø ut på grunn av klimaforandringene.

Krympa i løpet av 22 år

Rapporten sier at forsøk viser at kaldblodige dyr blir direkte påvirka av varmeforandringene, siden en temperaturøkning på 1°C vil føre til omtrent 10 prosent økning i stoffskiftet.

Flere skilpadder, øgler og haviguanen har blitt mindre omfangsrike, mens nordpadda har krympa bare i løpet av de siste 22 åra.

Fugler som spurver, måker og hønsehauker er også mindre enn før, det samme gjelder pattedyr som soaysau, hjort og isbjørn.

• Les: Klimaendringer kan utrydde viktige gener i naturen

I tillegg sier rapporten at planteplanktonet har blitt mindre på grunn av at vannet blir dårligere til å holde på oksygen og næringsstoffer når det blir varmere.

– Vi kjenner ikke til nøyaktig hvilke mekanismer som er involvert, eller hvorfor noen organismer blir mindre mens andre forblir upåvirka. Men før vi klarer å forstå dette risikerer vi negative konsekvenser vi ikke ser omfanget av, sier Sheridan og Bickford ifølge ABC Science.

– Velkjent at dyr krymper

Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum påpeker at det er et velkjent fenomen at dyr krymper.

– Vi har ofte sett det i miljøer hvor det er sterk menneskepåvirkning, dyrearter kan for eksempel bli mindre når de blir jakta på, forteller han til NRK.no.

Han forteller at kenguruen ble mindre da mennesket kom til Australia i tidlig steinalder - de største ble skutt, de minste klarte seg.

– Man kan også ha skapt en situasjon der det ikke lenger er noen fordel å være stor. Når det er konkurranse om make og plass klarer store dyr seg mest, når det ikke er plassmangel men lite mat klarer små dyr seg best, forklarer han.

Han avviser likevel ikke at klimaforandringer kan spille en rolle.

– Høy temperatur favoriserer små individer. Hvis det er kaldt er det en fordel for varmblodige dyr å ha stort volum i forhold til overflate. Mammuter var mye større enn afrikanske elefanter.

Stort sett vil dyr ha større volum i forhold til overflate jo større de er. Hvis du dobler lengden på sidene i en terning vil overflata øke i annen potens, mens volumet vil øke i tredje potens.

Bøckman sier at det mest oppsiktsvekkende er at noen finner ut av dette akkurat nå - midt i en stor klimadebatt.

– Det at noen kommer og sier at vi muligens står midt oppi ei klimakrise og at vi må gjøre noe blir ofte kontroversielt. Grunnen er at vi ikke har lyst til å gjøre noe.