Under covid-pandemien fikk vi en forsmak på bioteknologiens utrolige potensial. Kun dager etter viruset var identifisert, var den genetiske koden avlest og delt med forskere over hele verden. Fire uker senere var mRNA-vaksinen klar til utprøving. At den på rekordtid reddet millioner av liv verden over, er takket være en stadig mer avansert bioteknologisk verktøykasse som lar oss dekode, programmere og designe biologi.
Men pandemien var også en forsmak på truslene ved bioteknologi: Når den genetiske oppskriften på koppevirus eller spanskesyken kan bestilles på internett, trengs det ikke mye fantasi for å skjønne at bioteknologi også kan brukes på måter som er skadelig for samfunnet. I verste fall kan teknologien true vår eksistens.
Ved veiskillet vi nå står overfor, må vi navigere både muligheter og trusler.
På lag med naturen i det grønne skiftet
Mulighetene ligger blant annet i det grønne skiftet, der bioteknologien lar oss jobbe med, ikke mot, biologien.
I matproduksjon kan vi bytte ut kjemiske sprøytemidler, antibiotika og kunstgjødsel med bærekraftige biologiske løsninger. Eksempler er genredigerte planter og husdyr som ikke smittes av sykdom eller genredigerte bakterier som gjødsler planter med nitrogen fra lufta. Slike produkter er nå på full fart ut på verdens markeder.
Bioteknologi er også vårt beste forsvar i møte med klimaendringene. Med genredigering kan vi akselerere utviklingen av matplanter som bedre tåler tørke, flom og andre krevende klimaforhold.
Samtidig kan vi også bruke bioteknologi til å forebygge klimaendringer, for eksempel ved å gjøre fotosyntesen – en 3 milliarder år gammel karbonlagringsteknologi – enda mer effektiv.
I California vokser genredigerte trær med optimalisert fotosyntese 50 prosent raskere enn vanlige trær fordi de suger opp karbon fra atmosfæren mye mer effektivt. Som en bonus er disse trærne også «programmert» til å suge opp tungmetaller fra jorda i de gamle gruveområdene de vokser på. De neste årene kan disse bli et betydelig bidrag til USAs klimaregnskap og restaurering av natur.
KI og bioteknologi i kombinasjon
Dette er bare begynnelsen. I skjæringspunktet mellom bioteknologi og kunstig intelligens kan vi ta biologisk design til uante høyder.
Du er kanskje imponert over takk-for-maten-talen ChatGPT skrev for deg til julebordet, men bare vent til du får se hva slike KI-modeller kan gjøre med livets språk: genetikk.
Fôret med genetisk informasjon fra hundrevis av millioner av arter, kan de designe nye biologiske molekyler som aldri tidligere har eksistert. Slik vil syntetisk biologi gi oss fremtidens medisin, mat og industrielle råstoffer.
Betydningen av dette veiskillet – at vi kan ta kontroll over selve livets materie, biologien – kan ikke overdrives. Analyser viser at 60 prosent av alt vi fysisk forbruker, kan potensielt lages med biologi. Og det spås at bioøkonomien – verdiskaping fra biologiske ressurser – innen 2030 kan vokse til rundt 30 billioner dollar, en tredjedel av verdens BNP i dag.
Det er kanskje ingen overraskelse da, at land som USA, Kina og Storbritannia har høye ambisjoner om å bli verdensledende på dette området.
Norsk lederskap
Det er ingen grunn til at ikke Norge skal være like ambisiøse. Vi har tilgang på kunnskap, kapital og fornybare biologiske ressurser i verdensklasse. Genredigerte poteter som ikke angripes av tørråte, lakselus-resistent laks og genmodifiserte mikroorganismer som omgjør CO₂ til aceton med positivt klimabidrag er eksempler på bioteknologiske konsepter under utvikling her til lands.
Her er fire tiltak for å sette Norge i front i møte med biorevolusjonen:
- Bygg gode verdikjeder for bioinnovasjon innen både medisin, mat og industri i Norge, slik at de gode ideene ikke blir liggende i en skuff eller solgt ut av landet for å komme til markedet.
- Gjør regelverket mer treffsikkert. I dag er de regulatoriske hindrene så store at mange av de beste innovasjonene i praksis aldri vil kunne realiseres i Norge. Vi må slakke opp der nytten åpenbart er større enn ulempene, samtidig som vi bør stramme inn på områder der truslene virkelig er store, spesielt knyttet til biovåpen.
- Etabler et solid kunnskapsbasert politisk styringsgrunnlag. En tverrfaglig strategigruppe kan gi politikerne råd om hvordan posisjonere Norge i den globale bioøkonomien, og et biosikkerhetsråd kan holde øye med trusler i horisonten og styrke beredskapen for de verst tenkelige scenarioene. Kanskje Jonas bør gjøre som sin svenske kollega og etablere en ny enhet for nasjonal sikkerhet og fremtidsanalyser ved Statsministerens kontor?
- Sist, men ikke minst; tenk langsiktig. De største mulighetene og truslene ved paradigmeskifter som dette materialiseres over mye lengre tid enn en enkelt valgperiode.
Bioteknologi er den neste teknologirevolusjonen, og den vil snu opp ned på samfunnet.
