NRK Meny
Normal

Nærmer seg svar på masseutryddelse-gåte

Historiens største undersøkelse av marine fossiler hjelper forskerne til å bestemme nøyaktig når perm-trias-utryddelsen fant sted.

Utgravinger

Charles Henderson (i midten) og hans kolleger samler inn fossilt materiale i Shangsi, Kina.

Foto: Charles Henderson

Den store døden tok knekken på omtrent 90 prosent av alle arter, 83 prosent av alle slekter og 57 prosent av alle familier på Jorda.

Historiens største masseutryddelse førte også til at 96 prosent av alle artene som levde i havet forsvant, sammen 70 prosent av artene på landjorda.

Tidligere har det vært allment akseptert at denne hendelsen inntraff for rundt 250 millioner år siden, men nå har nyere undersøkelser gjort forskerne i stand til å tidfeste dette langt mer nøyaktig.

– Innsnevrer mulighetene

I en rapport publisert i Science slår kinesiske og amerikanske forskere fast at utryddelsen nådde et toppnivå for 252,28 millioner år siden, og varte kortere enn 200.000 år. Hoveddelen av utryddelsen var over på rundt 20.000 år.

– Dette er den første rapporten som viser hvor fort det faktisk gikk, sier Charles Henderson - professor ved universitetet i Calgary og en av rapportforfatterne til Science Daily.

– Denne informasjonen innsnevrer mulighetene for hva som faktisk utløste masseutryddelsen siden de potensielle årsakene må sammenfalle med det aktuelle tidsrommet.

Tror De sibirske trappene har skylda

På denne tida i Jordas historie var alle landmassene samla i et gigantisk kontinent - pangea. Dyrelivet inkluderte blant annet primitive amfibier, firefota virveldyr, reptiler og det som senere skulle utvikle seg til å bli pattedyr.

Teoriene om hvorfor utryddelsen fant sted har blant annet gått på global oppvarming, ett eller flere meteorittnedslag, vulkanisme, og metanhydratutslipp fra havbunnen.

Det debatteres også hvorvidt utryddelsene i havet og på landjorda overlappa.

Denne rapporten konkluderer med at massive utbrudd fra vulkanområdet De sibirske trappene var den utløsende årsaken til at det gikk som det gikk.

I tillegg konkluderer forskerne med at dette ramma havliv og landliv på omtrent samme tid.

– Livet kom tilbake

– Det at vi har fastslått tidsperioden for masseutryddelsen såpass nøyaktig gjør at det er lettere å forstå de fysiske og biologiske forandringene som ramma Jorda, sier Henderson.

Rapporten tar ikke opp dagens globale oppvarming, men Henderson påpeker at det ikke er noen tvil om at akkurat det fenomene truer det biologiske mangfoldet vårt i dag.

Les rapporten her

Han mener uansett at fortidens masseutryddelser viser at det uansett er håp for kloden.

– De geologiske sporene viser tydelig at det har skjedd forandringer kontinuerlig. Og livet kom tilbake, selv etter Den store døden.