Hopp til innhold

Gentest kan gi svar på risiko for hodeskade

Hvilke idrettsutøvere har størst sjanse for å få senskader etter hjernerystelser? Det kan gentester allerede gi en pekepinn på. Men – det kommer med en pris.

Kollasje med scan av Emmas hjerne

RISIKO I GENENE: Svaret på hvor sårbar du er for senskader etter hjernerystelse kan ligge i genene dine.

Foto: Rune Jonassen/Eva Hilland / NRK

Du har sett det flere ganger. Idrettsutøvere som får en skikkelig smell til hodet, enten det er i boksing, fotball, hockey eller andre idretter. For mange er kanskje Tottenhamspiller Jan Vertonghen det ferskeste eksempelet. I den første semifinalen mot Ajax i Mesterligaen, gikk han ned for full telling etter en duell. TV-bildene viste en svimmel og ustø spiller som etter hvert måtte hjelpes av banen.

X00177

KRAFTIG SMELL I HODET: Jan Vertonghen liggende på gresset etter hodesmellen i Mesterligasemifinalen mot Ajax

Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters

Hockeyspiller Ole-Kristian Tollefsen har opplevd flere slike hendelser. Han måtte til slutt legge opp på grunn av plager han fikk etter mange hjernerystelser.

– Det føles som om det eksploderer inne i hodet. Jeg blir dårlig av det. Man har mest lyst å legge seg i senga og skru av alt lyset, fortalte han til NRK i 2018.

I dag kan han fortsatt ikke jobbe mer enn 25 prosent stilling. – Det går opp og ned, sier han om hverdagen.

Ole-Kristian Tollefsen

TØFF SPILLESTIL: Ole-Kristian Tollefsen var kjent for sin tøffe spillestil

Foto: AP Photo/Terry Gilliam

Fotballspiller Gøran Sørloth har fortalt en liknende historie den siste uka. Han er hundre prosent arbeidsufør.

Hodepinen dukket opp på sensommeren 2009. Den slapp aldri.

Gøran Sørloth

Mange sliter. Men idrettsutøvere kunne kanskje vært advart for om de er disponert for senskader etter hjernerystelser.

Genet som kan gi trøbbel

Apolipoprotein E4 (APOE4). Det er navnet på genet som forskning viser kan gi større sårbarhet for senskader etter hjernerystelser.

– Det er genetiske forskjeller på hva man tåler. Det påvirker hvor motstandsdyktig man er mot hodeskader. Dette er et gen det kan være lite gunstig å ha i idretter som boksing, amerikansk fotball, rugby og liknende hvor hodeskader forekommer relativt hyppig.

Det sier Stian Bahr Sandmo ved Senter for idrettskadeforskning. Han er doktorgradsstipendiat med fokus på hodeskader og nevrodegenerative lidelser hos fotballspillere.

Stian Bahr Sandmo og Kristian Berg Tveter

FORSKER PÅ HODESKADER: Stian Bahr Sandmo har forsket blant annet på skader knyttet til headinger i fotball ved Senter for idrettsskadeforskning

Foto: Aleksander Båtnes / NRK

Screening for medisinske tilstander er ikke uvanlig. Det gjøres blant annet gjennnom mammografi for å oppdage brystkreft. I Italia screener man alle profesjonelle utøvere for hjerte-/karsykdommer. Stian Bahr Sandmo kjenner ikke til forskning som tilsier at det vil være mulig å bruke APOE4-testing på samme måte.

– Det er heller ikke sånn at man ikke er sårbar om man ikke har APOE4-genet. Det finnes konkrete eksempler på utøvere med senskader som ikke har den genvarianten, men det sier likevel noe om risikoen for at slike skader kan utvikles.

Teknisk fullt mulig å gjøre

– Det er ikke vanskelig å teste for dette genet, sier Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Slike gentester tilbys også privat av flere internasjonale selskaper. Betal noen tusenlapper, så har du svaret etter noen dager.

Sigrid Bratlie

GENTESTING FOR SKADERISIKO VANLIGERE: Flere nasjoner tester sine utøvere for å kartlegge skaderisiko, sier seniorrådgiver Sigrid Bratlie hos Bioteknologirådet

Foto: Bjørn Steinar Gundersen

– Alle har dette genet, men i forskjellige varianter. APOE-genet er involvert i transport og metabolisme av fett og kolesterol i hjernen og andre vev i kroppen. Det finnes tre varianter E2, E3 og E4. Du arver et gen fra far og et fra mor. Har du dobbel E4 er du ekstra sårbar.

Gentesting av utøvere blir stadig vanligere, forteller Bratlie.

– Både Storbritannia og Kina planlegger gentesting av utøvere før OL i 2022, blant annet for å kartlegge risiko for ulike typer skade. I Australia vurderte myndighetene i 2001 å innføre obligatorisk gentesting for APOE4 blant boksere. Jeg vet ikke om det ble noe av.

Kan gi svar man ikke ønsker å vite

Et svar som kan gi en potensiell gevinst i skadeforebygging, kan samtidig gi kunnskap om fremtiden som man ikke ønsker å vite. For apolipoprotein E4 kan også knyttes til andre og alvorlige sykdommer, som Alzheimer.

DNA helix against the colored background

RISIKO FOR SENSKADER ETTER HJERNERYSTELSE: Svaret kan ligge i genene dine.

Foto: Aleksandr Khakimullin / Colourbox

– Om man får vite at man har risiko for senskader etter hjernerystelse, og derfor kanskje ikke bør drive med kontaktsport, så får man samtidig vite at man har risiko for Alzheimer. Det kan jo være veldig belastende, sier Sigrid Bratlie.

Usikker på om han ville tatt gentest

Ole-Kristian Tollefsen er også usikker på om man bør gjøre denne typen screening av utøvere.

Ole-Kristian Tollefsen

USIKKER PÅ GENTESTING: Ole-Kristian Tollefsen er usikker på om han ville tatt en gentest som avslørte risiko for senskader etter hjernerystelse

– Fra hvilken alder skulle man gjort det? Jeg er skeptisk til på gjøre noe sånt på barn og ungdommer. Det er mange andre faktorer som kan spille en rolle også, som for eksempel hvilken spillestil man har. Men jeg kunne kanskje tatt en test selv som voksen utøver dersom jeg hadde merket at jeg brukte lengre tid på å restituere meg etter hodeskade enn andre.

Den tidligere NHL-proffen peker heller på andre ting man kan gjøre for å hindre senskader etter hjernerystelser.

– I NHL har de nå såkalte supervisors som følger kampene. De overvåker spillet og følger video av taklinger underveis. Om de ser spillere som åpenbart kan ha fått hjernerystelse, kan de ta spilleren ut av kampen. Om laget likevel bruker spilleren, kan laget få 100 000 kroner i bot.

Viktig å beskytte utøverne

Da Jan Vertonghen måtte hjelpes i garderoben hadde det medisinske støtteapparatet til Tottenham først godkjent han for å spille videre. Ofte vil både spilleren selv på banen raskest mulig og trenerne vil helst slippe å bruke et innbytte.

I rugby har man tatt hensyn til det. En spiller som får en smell i hodet kan erstattes i 10 minutter mens legen undersøker han nøye i garderoben for om han har fått hjernerystelse. Kan spilleren fortsette, nulles innbyttet.

Stian Bahr Sandmo vet slike tiltak har vært diskutert også i fotball.

Britain Soccer Champions League

MÅTTE STØTTES AV BANEN: Vertonghen var ikke i stand til å gå av banen uten hjelp

Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

– I kampens hete har man i dag lite tid til å undersøke spilleren skikkelig. Det er lett å argumentere for at utøverens sikkerhet bør stå i fokus på denne måten.

Lars Engebretsen er en av dem som er med i internasjonale fora for nettopp å diskutere hvordan utøvere kan beskyttes best mulig. Han applauderer de tiltakene som rugby og hockey har innført - og ville gjerne hatt medisinske innbytter i fotball også.

Lars Engebretsen

ØKT HYPPIGHET: Spillet går fortere og utøverne er sterkere. Det gir flere hodeskader, sier professor Lars Engebretsen

Foto: Halvor Ekeland / NRK

– Hjernerystelser skjer oftere. Spillerne er sterkere, går hardere til i dueller og spillet går fortere. Hockey, amerikansk fotball og rugby har gått foran og innført tiltak, men FIFA har så langt ikke valgt å gjøre det. Når det gjelder gentesting knyttet mot risiko, er ikke svarene vi får gode nok ennå. Men det kommer. Det er bare et tidsspørsmål.