– Jeg gruet meg til at barna skulle komme hjem

– Det føles som om det eksploderer inne i hodet. Jeg blir dårlig av det. Man har mest lyst å legge seg i senga og skru av alt lyset, forteller han om smertene som kom.

De fleste har en dato i sitt liv som de aldri vil glemme. Det kan være dagen du fikk din første jobb eller da du ble forelder for første gang.

Det kan også være dager du forbinder med sorg. Dager som du ønsket ville holde seg for seg selv og ikke forstyrre andre med sin eksistens.

Akkurat en slik dag var nok 15. februar for Ole-Kristian Tollefsen. Året er 2017, og det er onsdag.

Tollefsen er på trening i Karlstad med sin svenske klubb Färjestad. Det er en helt vanlig dag, som onsdager ofte er. Et mikrosekund senere er alt i ferd med å bli snudd på hodet.

Noen få sekunder fra krasjet med lagkameraten. Det er alt han husker fra sammenstøtet.

Det spilles tre mot tre på isen i Karlstad. Hockey er en tøff sport og Tollefsen har aldri vært redd for taklinger.

Han braser sammen med en lagkamerat og går rett i isen. Dette har han opplevd før og han reiser seg raskt igjen. Men etter hvert kommer de intense smertene i hodet.

I duellen har han fått en skulder rett i tinningen.

– Det var vel først etter noen uker at jeg husker nå at noe var ordentlig gærent. Jeg har fått smeller og hjernerystelser før, men dette gikk aldri over.

Han er fattet og alvorlig når han forteller om sammenstøtet på isen. Men det er lite han husker.

Nærmere undersøkelser viser at Tollefsen har fått en hjerneskade i sammenstøtet. Skaden har også påført Tollefsen problemer med hukommelsen.

30. januar i år melder klubben hans at han legger opp. Karrieren er over.

Ble sinna og aggressiv

Ett og et halvt år har gått siden han falt om på isen.

Veien tilbake etter skaden har vært, for å si det med hans egne ord: «opp og ned, frem og tilbake, vanskelig og tung».

Hodeskaden og smertene førte til sterke humørsvingninger. I perioder orket han ikke engang å være sammen med sin egen familie.

– Jeg gruet meg til og med til at barna skulle komme hjem fra skolen, sier han ærlig om den vonde tiden.

Å snakke om dette er tungt for 34-åringen.

– Det er hjerteknusende. Men akkurat der og da greier man ikke å tenke på det. Jeg var sliten og hadde vondt i hodet eller var sinna eller aggressiv. Det er først i ettertid at man tenker: «herregud, har jeg vært sånn»?

Fremdeles kan det å være sammen med andre være vanskelig. Det å være på trening med barna i en bråkete ishall, spise middager ute der det klirres i glass eller være i kjøpesenter med mye lyd og lys trigger hodesmerten.

– Man føler seg som Supermann når man holder på med idrett. Spiller man på høyeste nivå og er profesjonell så føler man seg udødelig. Man får en rask reality check, vedgår han.

Flere sliter med hodeskader

Ifølge helsenettstedet Norsk Helseinformatikk er ishockey den farligste av de lagidrettene vi driver mest med i Norge, med om lag tre ganger så mange skader som for eksempel fotball.

Og Norges tidligere forsvarskjempe er ikke den eneste norske ishockeyprofilen som sliter med hodeskader.

Tollefsens tidligere lagkamerat i Färjestad, Marius Holtet, fortalte i 2014 hvordan han slet med hodesmerter og synsforstyrrelser som følge av hodeskade.

I 2015 mistet NHL-proff Mats Zuccarello taleevnen da han ble truffet av en puck i hodet. Og den svenske hockeyspilleren Sanny Lindström måtte i 2013 legge opp etter flere smeller mot hodet. I en åpenhjertig tekst i Expressen har han beskrevet hvordan han i dag sliter med angst.

– Tårene renner, skriver han. Det er sterk kost fra en hockeyproff.

Forbundet vil stoppe det stygge spillet

I 2017 innkalte Norges Ishockeyforbund til møte med klubbene i eliteserien etter stygge episoder på isen og flere tilfeller av hjernerystelser.

– Det var dårlig samarbeidsklima på isen, sier daglig leder i Norsk Topphockey, Karl Håkan Södergren.

Konklusjonen ble at stygge taklinger mot hodet måtte bort. Stygge taklinger mot vant og ren slåssing på isen skulle bekjempes.

– Vi har hatt en del eksempler de siste årene på hva som blir konsekvensene av disse taklingene de siste årene, sier Södergren og trekker blant annet frem Tollefsen.

Södergren mener det har blitt større fokus på sikkerhet og hodeskader i forbundene, men understreker at også spillerne må ta sin del av ansvaret.

– Man kan ikke oppføre seg dårlig på isen. Man må tenke før man setter i gang en takling og man skal ikke takle mot hodet.

– Aldri forsøkt å skade andre

Tollefsen vet at også han har skadet andre spillere. Håpet er at det går bra med disse. At de ikke opplever det samme som han og flere andre gjør nå.

– Jeg har jo tenkt på det i ettertid... jeg håper det går bra med alle som jeg har spilt mot og taklet, og det vet jeg også at det gjør. Det har jeg faktisk sjekket, forteller Tollefsen uten å utdype det nærmere.

Tollefsen tilbakte fem av sine aktive år som spiller i verdens tøffeste hockeyliga NHL, og ble kjent som en svært tøff spiller. Han var ved flere anledninger innblandet i stygge slagsmål på isen.

– Jeg har aldri vært en spiller som har forsøkt å skade andre spillere, men det har jo skjedd, det også. Ved flere tilfeller.

Hans brutale angrep på Slovakias Lubos Bartecko i OL i 2010 har han selv beskrevet som karrierens lavmål overfor Expressen. Spilleren pådro seg hjernerystelse i den grove taklingen.

– Jeg har fått høre at det er karma av enkelte jeg har møtt på gata, men de får være naive. Det kan jeg ikke bry meg om. Jeg har hørt verre ting enn det, kommenterer han.

Frykter at han ikke blir bedre

Men nå handler det først og fremst om å skape en ny hverdag for Ole-Kristian Tollefsen utenfor isen.

De daglige hodesmertene greier han å leve med. Han har etter hvert lært seg hvor grensene går og hvordan han skal unngå den mest intense hodepinen.

Nylig ble han ansatt i Norges Ishockeyforbund, der han jobber med spillerutvikling i 25 prosents stilling.

– Det blir korte dager, men for min del er det viktig å se hva jeg orker, sier han.

– Med tanke på alt som har skjedd, er jeg mest glad for bare å være her og få muligheten til å ta en jobb som jeg brenner for – og først og fremst at jeg fungerer såpass at jeg kan være i en jobb.

Hans største ønske nå er å ha det han kaller et normalt liv. Å være mannen i gata uten bekymringer.

– Jeg har blitt veldig mye bedre frem til nå, men bekymringene mine er at jeg må tenke på det resten av livet. Hvis dette skal være livet resten av livet, er ikke det så positivt.

Hockeyveteranen er likevel opptatt av at folk ikke skal synes synd på ham.

– Jeg angrer ikke et sekund. Ishockey har gitt meg så utrolig mye. Jeg har opplevd mye og kan bare se tilbake på det og smile, understreker han.

– Det har tatt lang tid, men nå har jeg det ganske bra, forteller han.

Les også: Måtte legge opp etter hovudskade, no vil stjernene endre «machokulturen»