– Jeg syns det er for dårlig at vi ikke har profesjonell oppfølging fra idretten i Norge, sier Kjersti Tysse Plätzer.
Hun var en av Norges fremste kappgjengere i rundt 20 år. Hun tok OL-sølv i både 2000 og 2004. Men etter at hun la opp i 2009 stoppet også oppfølgingen fra Olympiatoppen og friidrettsforbundet. Slik bør det ikke være, mener Plätzer.
– Jeg tenker, ikke bare for min egen del, men også for idrettens del og for at de skal ha sitt på det rene, at de vet at vi har det bra og at helsen vår er bra. De burde ha et system på det, mener hun.
Hva slags ansvar har man egentlig for dem som tidligere drev idrett i Norge – de som vant medaljer, og som samlet folket rundt TV-skjermene?
- Les bakgrunnssaken:
Fire av fem har ikke fått oppfølging
NRK har i år gjort en spørreundersøkelse blant landslagsutøvere fra 1994. 182 utøvere fra 21 forskjellige idretter deltok. 142 personer svarte.
I undersøkelsen kom det frem at over halvparten har eller har hatt plager etter idrettskarrieren. Av disse svarer 82 prosent at de ikke har fått noen oppfølging fra Olympiatoppen eller særforbund. Samtidig er de fleste nøytrale til denne oppfølgingen:
Plätzer gikk fire av de fem første somrene etter karrierestopp på krykker. Hun slet spesielt med leggmuskulaturen og har hatt flere muskelavrivninger i leggen. I ettertid har hun også har rytmeforstyrrelser i hjertet.
Plätzer mener man burde fått en grundig helsesjekk når man la opp. Deretter kunne man fulgt opp med jevne mellomrom i ettertid. Et slikt ansvar bør idretten ta, mener hun.
– Det betyr ikke at en slik oppfølging bør skje på toppidrettssenteret. Vi har jo muligheter ute i regionene i Norge også. Rett og slett en grundig helsesjekk når du gir deg og en oppfølging på de tingene man vet at for eksempel utholdenhetsutøverne trenger. De jobber mye med hjertemuskelen. Der burde man kanskje fulgt opp litt ekstra, sier hun.
- Se hele statistikken:
Olympiatoppen: – De er hjertelig velkommen
På Olympiatoppen møter vi leder for helseavdelingen, Roald Bahr. Han er professor dr.med. på Norges idrettshøgskole og har gjennom en årrekke forsket på idrettsskader, både nasjonalt og internasjonalt. Han mener en slik grundig helsesjekk, som Plätzer forslår, ikke har spesielt mye for seg.
– Det er nok en overdreven tro på helsekontroller. Det er helt umulig å se inn i fremtiden, sier Bahr.
– 82 prosent av dem som har hatt plager sier de ikke har fått noen oppfølging. Burde man hatt et slikt system?
– Da denne generasjonen utøvere var aktive og ga seg med idrett var helsetilbudet i særforbund og på Olympiatoppen begrenset. I løpet av 20 år er det blitt oppgradert, både med tanke på kompetanse og kapasitet. De er alle hjertelige velkomne på helseavdelingen, forteller Bahr.
– Har dere vært flinke nok til å informere om det tilbudet?
– Det må du spørre utøverne om. Vi ser at de kommer til oss. Men om alle er klar over at de kan komme til oss, det vet jeg ikke, sier Bahr.
– Et hint til alle forbund
Så da spurte vi om nettopp det:
– Jeg har ikke hørt noe om det. Men jeg bor heller ikke i Oslo og kan oppsøke toppidrettssenteret lett. Det er noe av kritikken også. Hvis du går der (på Olympiatoppen) kan du kanskje få hjelp, men de må faktisk informere om det. Det er deres ansvar å gjøre det. Det kan ikke være oss som ber om det, det må være et system på det, sier Plätzer.
Flere andre utøvere opplyser om det samme, at de ikke har hørt om et slikt tilbud. 27 prosent av dem som har hatt en skade sier de er misfornøyde med oppfølgingen. Når NRK spør utøvere om hva de tenker at det ikke finnes noen totaloversikt over skader og plager blant tidligere utøvere, svarer tidligere Olympisk medaljør i roing, Lars Bjønnes, følgende:
– Nå når NRK har tatt opp dette emnet, har jeg tenkt at det er litt rart, at man burde hatt et bedre system på det hvor man samlet inn informasjon om årsakssammenhenger. Vi burde visst at det var et sted man kunne henvende seg uten å føle at man var til bry eller utnyttet et system, sier Bjønnes.
Han får støtte fra tidligere landslagsspiller i fotball, Gøran Sørloth, og eks-landslagsspiller i håndball, Kjersti Grini.
– Kartlegging er jo et middel for å være preventiv. Så det er litt rart at det ikke har skjedd. Vi er jo i 2019. Så det er et hint til alle forbund som har risikoelementet i seg, sier Sørloth.
– Det kunne kanskje vært lurt med en oversikt, sier Grini.
Olympiatoppen, på sin side, mener det er gjort en del undersøkelser om konkrete typer skader. Når du slår sammen alle disse undersøkelsene har man en totaloversikt, mener Bahr.
– Gjennom de siste årene har vi gjort en rekke oppfølgingsstudier av eliteutøvere, for å se hvordan det går med dem etterpå. Funnene der er ganske entydige. De aller fleste skader man pådrar seg blir ikke noe problem senere. Men det er noen skader som peker seg ut. Alvorlige kneskader, for eksempel. Internasjonalt viser tallene for ryggplager at det er like mye ryggplager i kontrollgrupper, sier Bahr.
- Les også:
– Helsa er det viktigste vi har
I dag jobber Plätzer som lærer. På fritiden er hun trener for Os toppfotball G15, der sønnen spiller. Hun gir beskjeder, instruerer og følger spent med på sidelinjen underveis i øvelsene.
I pausene følger hun opp de som er småskadet og gir instrukser om skadeforebyggende øvelser.
For det viktigste er å unngå alvorlige skader i førsteomgang. Det legger også Bahr vekt på.
– Vi har masse kunnskap om hva vi kan gjøre for å redusere risikoen for skader både i toppidretten og breddeidretten. Den største utfordringen vi har, og der vi bør sette inn støtet, er jo å få tatt i bruk de programmene vi har utviklet de siste 20 årene. Jeg ønsker at alle skal gå inn på skadefri.no og lære om hvordan skader kan forebygges, sier Bahr.
Plätzer er naturligvis enig i det, men føler likevel oppfølgingen i ettertid bør være bedre.
– Jeg tenker helse er det viktigste mennesket har. Når vi driver med toppidrett for Norge er det naturlig at det er et system som ivaretar risikoen og sjekker etterpå; hvordan er helsa vår egentlig? Det betyr ikke at vi skal ha noen dyr oppfølging når alt er i orden. Men det er jo ikke hos alle at alt er i orden. Og da bør det være system og gjennomføring på det, sier Plätzer.