I år 774 eller 775 ble Jorda truffet av store mengder stråling, men de drøyt 200 millioner menneskene som befolka planeten på den tida merka sannsynligvis ingenting.
Nå har to astronomer kommet fram til at et gammaglimt - den kraftigste eksplosjonen vi vet om i hele universet - kan ha vært årsaken.
- Les:
Fra verdensrommet
I fjor ble det oppdaga uvanlig høy konsentrasjon av karbon-14-isotopen i enkelte årringer - de som ble danna rundt år 775 - i cedar-trær i Japan.
Det ble også funnet uvanlig mye beryllium-10 i et islag på Antarktis, og iskjernedata avslørte at dette kunne dateres tilbake til samme tid.
- Les:
- Les:
Disse isotopene dannes ved at intens stråling treffer atomene i den ytterste delen av atmosfæren, noe som tyder på at Jorda på dette tidspunktet ble truffet av et eller annet fra verdensrommet.
Men hva var det egentlig som traff oss?
En sjelden eksplosjon
Teorien om at en usedvanlig kraftig solstorm skal være årsaken ble tidlig lansert, men mange forskere tviler på om dette er sannsynlig med tanke på karbon-14- og beryllium-10-nivåene det er snakk om.
Det har også vært snakk om at en supernova kunne ha forårsaka dette, men det ville etterlatt seg synlige rester vi kunne observert i et teleskop i dag.
- Les:
Nå har Valeri Hambaryan og Ralph Neuhӓuser publisert en rapport i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society der de argumenterer for at et fenomen som er langt mindre vanlig enn de to som er foreslått - gammaglimt - er synderen.
– Gammaglimt er sjeldne, så sikkerheten i konklusjonen avhenger av at andre, mer hyppige fenomen kan utelukkes som forklaring, sier astrofysiker Øysten Elgarøy til NRK.no.
Kosmisk kollisjon
Hambaryan og Neuhäuser mener gammaglimtet kan ha hatt sitt utspring i en kollisjon mellom stjernerester - for eksempel sorte hull, nøytronstjerner eller hvite dverger.
Elgarøy forklarer at det kan ha vært snakk om en dobbeltstjerne - altså to stjerner som går i bane rundt hverandre.
– Kompakte objekter som sorte hull, nøytronstjerner og hvite dverger stråler ut energi i form av gravitasjonsbølger når de gjør dette. De mister derfor energi hele tiden, og det gjør at de sirkler inn mot hverandre. Til slutt kolliderer de, og i kollisjonen frigjøres det store mengder energi i løpet av kort tid.
- Les:
Gammastrålingen som kommer som et resultat av dette er en form for elektromagnetisk stråling, akkurat som synlig lys.
Men denne typen stråling har så kort bølgelengde at vi ikke kan se den, og har i tillegg mye større energi enn vanlig lys.
– Ikke mist nattesøvnen
Forskerne som står bak rapporten tror gammaglimtet hadde sitt opphav mellom 3000 og 12000 lysår unna Sola.
– Hvis gammaglimtet hadde oppstått mye nærmere Jorda kunne det forårsaka betydelige skader på biosfæren. Men en tilsvarende hendelse i dag kunne ført til det totale kaos, selv om det hadde skjedd tusenvis av lysår unna, på grunn av all den sensitive elektronikken moderne samfunn stoler på, sier Neuhäuser til physorg.
- Les:
- Les:
Elgarøy forklarer at et gammaglimt kan ødelegge Jordas ozonlag, som er det som beskytter oss mot ultrafiolett stråling fra Sola.
– Heldigvis er gammaglimt svært sjeldne, og det er ingen grunn til å miste nattesøvnen på grunn av denne muligheten.
