Ber voldsdømte foreldre vurdere å søke om gjenåpning

Forskere har gjennomgått 17 dommer og mener flere foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. Nå har Riksadvokaten konkludert med at påtalemyndigheten ikke vil begjære noen av sakene gjenåpnet.

Riksadvokat Jørn Maurud

HAR VURDERT GJENÅPNING: Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har vurdert om påtalemyndigheten skal begjære gjenåpning for noen av de domfelte i de 17 filleristingssakene.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Bakgrunnen for Riksadvokatens avgjørelse er en forskningsartikkel som ble publisert i starten av oktober: En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 straffesaker i 2004–2015 hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine.

Forskerne konkluderte med at flere av disse foreldre kan være feilaktig dømt.

Nå har Riksadvokaten vurdert om noen av straffesakene skal begjæres gjenåpnet av påtalemyndigheten.

Det er det foreløpig ikke noe grunnlag for, skriver riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i en uttalelse torsdag.

«Etter riksadvokatens vurdering gir det som til nå er publisert ikke grunnlag for det. De medisinske konklusjonene er i begrenset grad grunngitt i artikkelen. Forfatterne har bebudet at det vil bli publisert en medisinsk vinklet artikkel som vil gå dypere inn i de medisinske funnene.»

Debatten rundt filleristing av barn er preget av sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet.

Kan søke om gjenåpning selv

Riksadvokaten har varslet forsvarerne og de domfelte om sin avgjørelse om å ikke begjære gjenåpning av noen av disse sakene.

Samtidig ber han foreldrene og forsvarerne om å vurdere om de ønsker å gjenoppta saken sin:

«Vi finner det imidlertid riktig allerede nå å varsle forsvarerne i de aktuelle sakene, slik at de domfelte blir gjort oppmerksom på det som har kommet frem og får en foranledning til selv å vurdere om man ønsker å fremme sin sak for Gjenopptakelseskommisjonen.»​​

Brevet fra riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er sendt til forsvarerne og domfelte i 12 av de 17 sakene som er omtalt i forskningsartikkelen:

«I tre av de 17 sakene ble tiltalte frifunnet, og to saker gjaldt domfellelse for unnlatelse av å besørge helsehjelp, hvor årsaken til barnets skade/sykdom ikke var relevant. I de øvrige 12 sakene foreligger det domfellelse for voldsanvendelse, og i disse sakene har riksadvokaten sendt likelydende brev til forsvarerne og de domfelte.»

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

  • Sak 1
    Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt

    Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader, og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.

  • Sak 2
    Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn

    Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett. Han fikk redusert straffen til fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 3
    Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade

    Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt, og at sønnen fikk en betydelig hjerneskade av dette. Faren ble dømt til ett års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til ett år og tre måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 4
    Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter

    Faren ble først dømt til fem års fengsel i tingretten. Retten var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 5
    Mors samboer ble først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente

    Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig slik at hun ble skadet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum, fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum – at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.

  • Sak 6
    Far dømt for filleristing av datter på fem uker

    Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker, og han ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Straffen ble opprettholdt i lagmannsretten. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.

  • Sak 7
    Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker

    Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist utover enhver rimelig tvil at han hadde ristet sønnen sin. Faren ble dømt til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.

  • Sak 8
    Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten

    Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, mens mor ble dømt til to år og seks måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, hadde ernærings- og stoffskiftesykdommen rakitt («engelsk syke»). De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.

  • Sak 9
    Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade

    Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til ett år og to måneders fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 10
    Uklart hvem som hadde filleristet én måned gammel gutt

    I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at alle de medisinske funnene er forenlig med eksternt vannhode.

  • Sak 11
    Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn

    Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 12
    Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn

    Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dagers fengsel. Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse, og dømte ham til fengsel i ett år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 13
    Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger

    Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn, slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener at de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.

  • Sak 14
    Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn

    Mannen ble dømt for blant annet å ha oppholdt seg ulovlig i Norge, og for vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 15
    Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing

    Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. Uka etter ble barnet sykere, uten at han opplyste om uhellet. Sønnen fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.

  • Sak 16
    Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn

    Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.

  • Sak 17
    Far dømt for vold mot fire uker gammel datter

    Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter, og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

Burde blitt publisert parallelt

– Vi har altså pekt på medisinsk tvil når det gjelder de sakkyndiges tolkninger og konklusjoner, sier jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo til NRK.

Han er førsteforfatter av denne juridiske forskningsartikkelen. Stridbeck og de andre forskerne understreker at den medisinske artikkelen er under utarbeidelse.

Den vil svare på det som Riksadvokaten etterlyser. Artikkelen vil i detalj redegjøre for hvert enkelt barns sykehistorie, kliniske tilstand og billeddiagnostikk. Men det er usikkert når artikkelen blir publisert.

– Det har vi som forfattere ikke kontroll over. Den må jo publiseres før den blir offentlig. Jeg ser nå at det hadde vært en fordel om de to artiklene hadde blitt publisert parallelt, sier Stridbeck.