Ensomheten.
En følelse som påvirker vår psykiske og fysiske helse, og frarøver oss leveår. I tillegg tror forskere at ensomheten øker sjansen for å utvikle demenssykdommen Alzheimer.
Nå mener canadiske forskere at ensomhet også kan endre hvordan vi tenker og bruker hjernen vår.
Kan virkelig en følelse gjøre alt dette?
Følelsen som forandrer hjernen
Vår art er definert som det ultrasosiale dyret. Mange av oss trives, utvikles og utfordres når vi omgås andre. Det har vært viktig for oss helt siden starten, og er det fremdeles.
Men det å være alene er ikke det samme som å være ensom. Det er selve følelsen av å kjenne seg ensom som kan være skadelig for oss, og det har canadiske forskere nå undersøkt nærmere.
De har sammenligna bilder av hjernene til 40.000 ensomme og ikke-ensomme mennesker, i alderen 40 til 69 år. Deltakerne i studien måtte selv oppgi om de syntes de var ensomme eller ikke.
– Denne studien belyser interessante forskjeller i hjernen mellom de to gruppene, sier professor Ole Andreassen.
Han jobber ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser ved Universitetet i Oslo.
Mer mimring
I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, fant forskerne ulikheter i hjernestrukturen og nervebanene til de som var ensomme.
Andreassen synes spesielt ett av funnene er veldig interessant.
– Det kan det virke som om ensomme personer har sterkere forbindelser i hjernens hvilenettverk.
Det er et område i hjernen som er involvert når vi lar tankene vandre fritt, dagdrømmer, og planlegger fremover. Området er også aktivt når vi tenker på andre mennesker.
Funnene tyder på at hvilenettverket er mer aktivt hos dem som er ensomme.
Ifølge forskerne kan det føre til at de ensomme mimrer og fantaserer mer, for å fylle det sosiale tomrommet man opplever.
– Dette er spennende, men det er uklart hva som er årsak eller virkning. Det er mulig at funnene i hjernen reflekterer et slags forsøk på å håndtere ensomhetsfølelsen, sier professoren.
Forskerne fant også at flere områder i hvilenettverket hadde større volum i hjernen hos ensomme, enn hos ikke-ensomme.
– Det kan ha sammenheng med at hvilenettverket oftere er aktivert. Dermed øker det i størrelse hos de ensomme. Men dette er usikkert, sier Andreassen.
– Ensomhet er ikke noe nytt
Linn Rødevand ved Universitetet i Oslo forsker på ensomhet knytta til alvorlige psykiske lidelser og hjerte- og karsykdom.
Ifølge henne er denne forskningen svært aktuell i disse dager. De sosiale tiltakene knytta til koronapandemien kan føre til at flere føler seg ensomme, spesielt de unge.
Men hun tror ikke at ensomhet er noe nytt fenomen for mennesker.
– Ensomhet har trolig utvikla seg som et signal som motiverer mennesker til å søke sosial kontakt og kommunisere med hverandre. Å knytte sosiale bånd er avgjørende for vår overlevelse og videreføring av gener.
Derfor tror hun at ensomhet kan være et nyttig signal som hjelper oss til å være en del av flokken. Hun legger til at det er først når vi føler oss ensomme over tid at det blir et problem.
De canadiske forskerne mener at hvis vi forstår hvordan ensomhet påvirker hjernen, kan vi utvikle bedre behandlinger. Blant annet kan det hjelpe oss å forhindre nevrologiske sykdommer.
Trenger du noen å snakke med? Ring Mental helses hjelpetelefon 116 123.