NRK Meny
Normal

Dette skjer med hjernen når du jobber om natta

Uansett hvor mye du sover på dagen, fungerer ikke hjernen som den skal når du jobber nattskift. Det kan være risikabelt.

Bergen Stress and Sleep Group, BSSG

Forskere ved Universitetet i Bergen undersøker om sterk lys kan gjøre hjernen til folk som jobber nattskift mer våken.

Foto: NRK

Dersom du har prøvd å jobbe nattskift har du sikkert erfart at det blir vanskelig å konsentrere seg og tenke klart når du kommer inn i de sene nattetimer. Det er særlig når klokka blir tre, fire og fem at det for alvor er vanskelig å kjempe mot søvnen.

– Vi har lenge trodd at dette henger sammen med at de som jobber om natta ikke klarer å sove nok i løpet av dagen. Våre forsøk tyder imidlertid på at søvnmengde ikke er avgjørende.

Det forteller Janne Grønli som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og leder for Bergen Stress and Sleep Group. Grønli forklarer at de i sitt nye studie simulerte skiftarbeid hos rotter. Rottene «jobbet» åtte timer, enten om dagen eller om natten.

– Rottene sov like mye enten de jobbet «dagskift» eller «nattskift». Vi oppdaget imidlertid at et av klokkegenene som regulerer døgnrytmen ikke fungerte som det skulle etter simulert «nattskift», forklarer Grønli.

Forsøksmus

Forsøksrottene ble sendt ut på en rolig langtur i hjulet for å holde de våkne på den tiden av døgnet hvor de helst ville sove.

Foto: NRK

Indre klokke i alle kroppens celler

Mennesker har – i likhet med alt fra sopp til gnagere – en innebygd biologisk klokke som styrer døgnrytmen vår. Hovedsentralen for døgnrytmen sitter i hjernen, men i tillegg har alle celler i kroppen klokkegener.

Disse klokkegenene gir oppskriften til proteiner, som styrer når vi er våkne og når vi er trøtte. Det påvirker også blant annet kroppstemperatur, utskilling av hormoner, stoffskifte og blodtrykk.

Janne Grønli

Janne Grønli er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og leder for Bergen Stress and Sleep Group.

Foto: NRK

Et av klokkegenene – BMAL1 – har en spesiell oppgave, ved at det er med å lage nye proteiner i hjernen.

– Disse proteinene er viktig for hjernecellene når de sender, mottar og bearbeider informasjon, forklarer Grønli.

Hos rottene fant forskerne at produksjonen av proteiner i den fremre delen av hjernebarken var regulert ned etter tre «nattskift». Denne delen av hjernen er viktig for oppmerksomhet, konsentrasjon og problemløsning. Det kan forklare hvorfor hjernen blir treig når du jobber nattskift, selv når du har fått nok søvn.

Grønli sier at det er rimelig å anta at funnene fra rotteforsøkene også gjelder for mennesker.

– Proteinproduksjonen i cellene er en helt grunnleggende prosess som er felles på tvers av arter.

Flere ulykker skjer på natta

Forskningen fra Bergen høster også lovord fra det øvrige fagmiljøet.

– Dette er et svært interessant studie, sier Morten Engstrøm, som er overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.

– Jo mer vi forstår av de fysiologiske endringene som endret døgnrytme og lite søvn forårsaker, jo bedre muligheter har vi for å kunne forebygge uønskede effekter på helsa.

Kanskje kan forskningen fra Bergen også bidra til å minske den negative effekten på samfunnet som helhet. Siden oppmerksomheten og reaksjonsevnen vår er svekket på nattetid er det nemlig lettere å gjøre feil, noe som kommer til uttrykk i ulykkesstatistikken.

– I USA har man for eksempel sett at 20 prosent av alle trafikkulykker skjer på natta, selv om det er mye mindre trafikk da, sier Janne Grønli.

Nå undersøker forskerne i Bergen om lys kan hjelpe nattarbeiderne til å få en mer velfungerende hjerne. De er nå i gang med forsøk der de ser på om personer som har jobbet natt i tre dager gjør det bedre på kognitive tester dersom de utsettes for sterkt lys under nattskiftet.

– Vi vet at lys påvirker mange hjernestrukturer som er viktig for å holde seg våken og være oppmerksom. Vi har allerede kikka litt på dataene, og det ser foreløpig veldig lovende ut, forklarer Janne Grønli.

– Det gjenstår dessuten å finne ut hvordan dagsøvnen påvirkes av at man får mer lys på et nattskift. En kan tenke seg at søvnkvaliteten på dagtid faktisk vil bli bedre som en reaksjon på at hjernen er mer våken under nattskiftet.