Hopp til innhold

Ny rapport: Disse områdene er uerstattelige

Forskere har identifisert de 2300 viktigste naturområdene for utrydningstruede dyrearter. Mange av dem er ikke beskyttet.

Galapagosøyene

Galapagosøyene er stedet Charles Darwin besøkte, og som ga ham inspirasjon til livsverket «Artenes opprinnelse». Stedet er nå rangert som helt uerstattelig i naturvernsammenheng.

Foto: Flickr/Max Ruckman

2300 naturområder er så viktige for artsmangfoldet på jordan at de bør særbeskyttes, mener et panel naturforskere, som denne uka har publisert en forskningsrapport i det prestisjetunge tidsskriftet Science.

78 av områdene er regnet som helt uerstattelige, og nå slår forskerne alarm om mange av områdene, som ikke nyter spesiell beskyttelse fra menneskelig innblanding og utnyttelse av naturressursene.

Her lever brorparten av besetningene av fler enn 600 fugler, amfibier og pattedyr – og halvparten er regnet som utrydningstruede. Halvparten av landarealet i disse 78 landområdene har ikke verdensarvstatus fra Unesco, noe som ville kunne sikre artsmangfoldet i framtida, og nå ber IUCN om at regjeringene det gjelder tar grep for å sikre framtida for disse artene.

Páramo Urrao nasjonalpark

Páramo Urrao nasjonalpark i Colombia er nasjonalpark i navnet alene. Her er det ikke offentlig oppsyn med konservering og naturvern.

Foto: Flickr/bluandtanit

– Vi vet ikke hva vi roter til

Avisene er fulle av artikler om utrydningstruede dyr – og det er kanskje vanskelig å se hvorfor man skal ta vare på de sårbare dyreartene. Biolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum rydder litt i begrepene, og peker på tre ting.

– Det finnes mange svar på hvorfor vi skal ta vare på naturen. Først og fremst vet vi ikke hva vi har av arter der ute, så vi vet ikke hva vi mister når noe går tapt. Mange av stoffene vi bruker i dagens medisinske forskning har for eksempel sitt utspring i naturen, sier Bøckman til NRK.no.

– For det andre er det et etisk aspekt. Er det greit å etterlate en planet i enda dårligere forfatning enn vi fant den?

– Samtidig er det slike som meg, som synes det er kult med natur. Det er bare å velge den begrunnelsen man liker best, sier han.

– Men hva mister vi når vi mister en dyreart?

– Da mister vi veldig mye rart. Ikke alle næringssystemer er ordentlig kartlagt, så vi vet ikke hva som skjer når en art forsvinner.

Manù nasjonalpark

Manù nasjonalpark i Peru er blant parkene som nyter spesiell beskyttelse under UNESCOs verdensarvregler.

Foto: Flickr/funkz

Vi møter stadig overaskende konsekvenser av vår egen tukling med naturen. For eksempel har tareskogen forsvunnet langs store deler av norskekysten fordi den blir beitet ned av kråkeboller. Trolig er det nedgang i bestanden av steinbitt, krabber eller bunndyr som spiser kråkeboller som har skylden.

Uten tareskogen forsvinner livsgrunnlaget for mye kystfisk, og på et eller annet tidspunkt har noe vi har gjort utløst en økologisk og økonomisk katastrofe.

– Noe av det store problemet med dette, er at vi ikke har noen oversikt over hva som skjer. Vi har ikke kommet så veldig langt ennå. Når du mister en art, mister du alltid en rekke andre arter, som er avhengig av den første, sier Bøckman.

– De fleste arter har en fem-seks parasitter, som ikke kan leve med andre arter. Nå er det kanskje ikke så mange som griner over parasitter og amøbedysenteri, men vi mister art etter art. Det er en kontinuerlig utarming, og det er den utarmingen vi må forsøke å bremse opp.

Ekvator er problemet

De fleste av områdene i IUCNs bekymringsrapport ligger i ekvatorbeltet. Det er ingen tilfeldighet, ifølge Bøckman.

– De mest artsrike områdene finner vi langs ekvator. Der er sola sterkest, som betyr mest solenergi per kvadratmeter, størst artsrikdom og mest liv. Men i dette beltet finner man også finner mange av de mest ustabile regjeringene på jorda. Svake regimer, med store indre problemer, og ofte blandet inn i borgerkrig, sier han.

Sierra Nevada de Santa Marta

Sierra Nevada de Santa Marta i Colombia er klassifisert som det aller mest uerstattelige naturområdet for truede dyrearter. Heller ikke dette området er sikret av UNESCO.

Foto: Flickr/Haceme un 14

– Det er ikke politisk vilje det står på, ofte er det politisk evne. Når du er i en situasjon der landet er på vei til å gå føyken, går vernearbeid et stykke ned på lista. Mange land har ikke mulighet til å gjennomføre det, sier han.
Landene i dette beltet opplever i tillegg stor befolkningsvekst, som legger ytterligere press på uutnyttede naturressurser.

– Folk trenger mat og hus, og noe må alt dette lages av. Da får man utslag med at enestående områder med biodiversitet blir lagt under plogen. Mange av de områdene som tradisjonelt har hatt fantastisk biodiversitet har hatt det på grunn av naturkatastrofer, som har tømt områder for folk. Det har gitt tomrom som dyrene kunne bo i, men nå er menneskene på vei tilbake.