Hopp til innhold

Rasen avhenger av at hesten Marte får paret seg

Hvert år fødes det altfor få lyngshester. Nå er rasens fremtid truet.

– Vi trenger flere føll for å sikre oss at lyngshestrasen vedlikeholdes, sier leder i Alslaget for Nordlandshest/lyngshest, Birgit D. Nielsen.

Lyngshesten/nordlandshesten er en urnorsk hesterase, og et ekte nordnorsk produkt. Hesten har vært brukt i nord i hundrevis av år og den har utviklet særegne egenskaper til å passe her nord, både til klimaet og til terrenget.

Den har tilpasset seg både ridning på vide vidder og gårdsarbeid i bratte lier, og er dermed blitt en anvendelig hest.

Men hesterasen er truet. Sammen med de to andre norske hesterasene, fjording og dølehesten, står den på FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) sin liste over utrydningstruede arter med status «utrydningstruet – vedlikeholdt».

Det betyr at det er for få hester igjen til at man er sikker på å unngå innavl, at man har nok genmaterialet til å sikre rasens renhet. Spesielt kritisk er det for lyngshest/nordlandshest.

Fremtiden til lyngshesten er truet. For å opprettholde dagens antall må det fødes 200 føll i året.

Fremtiden til lyngshesten er truet. For å opprettholde dagens antall må det fødes 200 føll i året.

Trenger 200 føll i året

Stipendiat Hanne Fjeringby Olsen ved Universitetet for miljø og biovitenskap presenterte i 2011 sin doktoravhandling «Genetisk variasjon og forvaltning av de særnorske hesterasene».

Han mener at det bør fødes 200 føll hvert år for at man skal sikre en rases framgang.

I år blir det født rundt 70 lyngshestføll og med årets bedekning vil det til neste år blir født 80.

– Det er ikke nok, sier Birgit D. Nielsen.

Lyngshesten

Lyngshestene Marte og Reisa Alddagas i paringslek. Årlig må det fødes 200 føll for å føre rasen videre.

Foto: Laila Lanes / NRK

Dårlig etterspørsel

Lyngshestmiljøet jobber med å få til flere føll, men interessen for hesterasen er liten og dermed blir etterspørselen dårlig.

Dessuten er konkurransen utenfra stor, særlig fra islandshesten som er en etterkommer av lyngshesten.

Lyngshesten

Geirmund Vik forteller at det er vanskelig å konkurrere mot islandshesten.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi har ikke mulighet til å konkurrere med islandshesten, sier Geirmund Vik.

Han er tidligere distriktsveterinær i Nord-Troms og har i over 40 år jobbet for å sikre lyngshestens framtid.

– Det er 400.000 islandshester og 3.000 lyngshester, vi kan ikke ha det samme opplegget som dem, sier han.

– Derfor må vi jobbe med at hesten er vår kultur og vår hest.

Skaper etterspørsel

Nordnorsk hestesenter i Målselv jobber med å øke interessen for lyngshesten, slik at flere anskaffer seg denne hesten.

Bare sånn kan man få opp antall fødte føll.

Det gjør de gjennom såkalte signaturaktiviteter, det vil si at de prøver å finne ut hva lyngshesten er spesielt god til. Birgit Nielsen er ansatt som prosjektleder for å jobbe med dette.

– Vi prøver å få flere til å ville ha lyngshest, sier hun.

Nå jobber de med å lage en egen konkurranseform som er spesiell for lyngshesten i håp om at det skal gjøre den mer attraktiv og mer kjent.

Se programmet «Lykken er en lyngshest» som sendes torsdag 12. september kl. 2015 under vignetten Folk.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark