Norsk polarinstitutt har ledet et samarbeid som har kartlagt hvor de utrydningstruede norske sjøfuglene lomvi og polarlomvi befinner seg på vinteren.
Forskerne har festet lysloggere, som gir informasjon om fuglens forflytninger fra dag til dag, på sjøfugler som hekker på Bjørnøya, Spitsbergen og Hornøya øst for Finnmark.
- Les også:
– Ny kunnskap
Lysloggerne har gitt forskerne ny og viktig informasjon. Det forteller forskningstekniker Erlend Lorentzen fra Norsk Polarinstitutt.
– Vi har tidligere visst veldig lite om hvor fuglene har oppholdt seg på vinteren, men vi har nå klart å fylle det kunnskapsrommet, sier han til NRK.
Forskningen viser at polarlomvi som hekker på Spitsbergen og Bjørnøya trekker vestover mot Island, Grønland og Canada i vintermånedene. Polarlomvi som hekker på Finnmarkskysten og lomvi som hekker på Bjørnøya holder seg derimot i Barentshavet gjennom vinteren.
– Når de krysser flere landegrenser, blir ansvaret for forskningen og forvaltningen internasjonal. Skulle for eksempel et oljeutslipp finne sted utenfor nordøstkysten av Canada midtvinters kan det være katastrofalt for fugler som hekker på Svalbard, sier Lorentzen.
Slik fester forskerne lysloggene på lomviene.
Foto: Erlend Lorentzen / Norsk PolarinstituttMiljøfaktorer
Sjøfuglene står oppført på den norske rødlista som truede arter. Klimaendringer, skipstrafikk, fiskeri og petroleumsaktivitet er trusler mot artene og miljøene de lever i, skriver Forskning.no som først omtalte saken.
– Målet med forskningen var å kartlegge hvor artene befinner seg utenfor hekkesesongen. Dette er viktig kunnskap fordi det forteller oss hvilke områder vi bør unngå å gjøre inngrep i dersom vi vil bevare disse fuglene.
- Les også:
Stort forbedringspotensial
Lysloggerne har gitt ny informasjon, men det er varierende hvor godt teknologien fungerer. Lysloggerne beregner fuglens forflytninger ved å registrere lengden på dagslyset og når på døgnet det er mest lys
– En lyslogger gir oss bare fuglens omtrentlige posisjon en gang om dagen. Dessuten fungerer den dårlig nord for polarsirkelen fordi det er for lite lys i vinterhalvåret til å beregne breddegrad. Det gjør at vi må støtte oss på temperaturer i havoverflaten, noe loggerne også registrerer, sier Lorentzen til Forskning.no.
Teknologien er likevel et stort sprang i forhold til den tradisjonelle metoden med gjenfinning av ringmerkede fugler, skriver Forskning.no.
- Les også:
- Les også:
