Sjøfuglene forsvinner fra kysten

For forskerne er det et mysterium at stadig flere sjøfugler forsvinner fra kysten vår. Nå jobber de intenst for å løse gåten.

Lomvi

Bare èn av hundre av de pingvinlignende fuglene har klart seg de siste tredve årene.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Gjennom forskningsprosjektet SEAPOP jobber forskere fra en rekke land med å finne ut hvorfor det blir færre sjøfugler langs norskekysten og Svalbard.

En av artene som er hardest rammet er den utrydningstruede krykkja.

– Vi har overvåket sjøfugl ganske intensivt siden begynnelsen av 80-tallet, og vi ser at når det gjelder krykkje er det bare 30 prosent av bestanden fra den gang, forteller Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Lomvi nesten utdødd

Den arten det har gått desidert verst ut over er lomvifuglen. Bare èn av hundre av de pingvinlignende fuglene har klart seg de siste tredve årene.

Opp mot 99 prosent av lomvibestanden i Norge har forsvunnet siden 80-tallet, og forskerne har ikke noe klart svar på hvorfor. Alt fra havørnens tilbakekomst langs kysten til endring i fiskebestanden kan ha skyld i forsvinningen.

– På Hjelmsøy, den største lomviekolonien i Norge, hvor det før var 140.000 lomvi, er det nå knappe 10.000 igjen, sier Lorentsen.

Måsene gjør det heller ikke så bra, ifølge forskeren.

– Fiskemåsene har det blitt færre av langs kysten, men flere av i byen. Der er det ikke alltid så populært at de er. De store fuglekoloniene vil nok aldri forsvinne helt fra kysten.

Matmangel

Grunnen til at sjøfugler som krykkje og lomvie ikke klarer seg i Norge er uklare, men Lorentsen sier det kan være knyttet til klimaendringer langs kysten.

For krykkjene er mattilgangen det støre problemet. De små måsene lever av fisk og krepsdyr som lever i de øverste vannmassene.

Når denne matkilden forsvinner fra nabotraktene til krykkjene er de villig til å fly langt for å finne fôr.

– Når krykkjene henter mat i nærområdene til kolonien klarer de seg godt. Men når vi ser at de drar mye lengre, helt opp til 500 kilometer fra fuglekolonien, følger det trøbbel og fugleungene dør gjerne, forteller Lorentsen.

Ferierer i Newfoundland

SEAPOP-programmet er en del av et internasjonalt samarbeid som sporer blant annet krykkjebestandene og fiskevanene deres ved å bruke GPS-loggere, som forteller dem hvor fuglene er.

Dette har gjort det mulig å se at krykkjene flyr tvers over Atlanteren for å overvintre i Newfoundland, på Canadas østkyst.

– Det er noen imponerende havstrekninger disse fuglene tilbakelegger i løpet av en vinter, og så kommer de tilbake hit i mars eller april for å etablere seg i kolonier, sier Lorentsen.

Trekkes mot mennesker

Krykkjene er svært utstatt for forstyrrelser fra rovfugl, da de på tross av det høye volumet på skrikene sine ikke er særlig store eller fryktinngytende.

Havørn, ravn og større måser kan gjøre livet surt for krykkjene gjennom å ta monopol på de beste fiskeplassene, eller ved å ta livet av måsungene. Dette fører til at mange kolonier trekker seg mot områder hvor det finnes flere mennesker.

– Når krykkjene etablerer seg nært mennesker får de mer beskyttelse fra rovfugl og klarer seg bedre. Og da kommer de tilbake år etter år, sier Lorentsen.

Og dette er kanskje ikke alle like fornøyde med, da en fuglekoloni rett utenfor vinduet kan føre til mye bråk, spesielt i hekketiden.

– Når folk bor langs kysten så bør de regne med at det er kystfugl der. Måser lager jo litt leven, men man bør heller prøve å sette litt pris på det i stedet for å synes at det er en plage, mener seniorforsker Lorentsen.

GPS-sporing av sjøfugler

GPS-sporing av sjøfugler på Sklinna i Ytre Namdalen.

Foto: Kjartan Trana/NRK