Ja, vaktsjefen gjorde feil. Men det gjorde også mange andre.
Det er den korte oppsummeringen av hvordan den tiltalte vaktsjefen på «Helge Ingstad» ser på ulykken i Hjeltefjorden i 2018.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» og måtte senere hogges opp. Tilfeldigheter gjorde at ingen døde i ulykken.
Aktor mener at vaktsjefen må straffes etter ulykken. De krevde 120 dagers betinget fengsel for den nå 33 år gamle mannen.
I sin prosedyre krevde forsvarerne at vaktsjefen frifinnes.
BRO: Bilde fra broen til en av Helge Ingstads søsterfregatter.
Foto: Geir Olsen / POOL / NTBBare én av mange barrierer
De mener at det tiltalte gjorde bare hadde en liten del av skylden for at ulykken skjedde.
– Alt feilet samtidig, på samme tidspunkt, sa forsvarer Christian Lundin i sin prosedyre.
Han mener at andre på broen, trafikklederen på Fedje VTS, broen på Sola TS og systemer i Sjøforsvaret og på Fedje VTS også gjorde feil.
– Tiltalte utgjør bare en av flere sikkerhetsbarrierer, sa Lundin.
Snur Sleipner-sammenligning på hodet
Aktor Benedikte Høgseth mener at forsvarerne hopper bukk over alle feilene som ble begått på «Helge Ingstad».
Da hun i går oppsummerte hvordan de ser på ulykken, sammenlignet hun den med Sleipner-ulykken i 1999.
16 personer omkom da hurtigbåten MS «Sleipner» gikk på grunn, og kapteinen ble dømt. Kapteinen på Sleipner fikk seks måneders betinget fengsel.
I sin prosedyre svarte vaktsjefens forsvarer Christian Lundin med å snu sammenligningen på hodet.
Han viste til den nye sjøsikkerhetsloven, som kom i 2007. Han mener at denne loven i større grad fokuserer på systemfeil, og at det nå er rederiet som i større grad er ansvarlig for det som skjer på båter.
– Det er ikke slik at sjefen på skipet har ansvaret alene, slik det var i gamle dager. Det er det rederiet som har, sa han.
– Den enerådende kaptein har gått på land for lenge siden. Sleipner var den siste saken i det gamle systemet.
Dersom det ender med straff for vaktsjefen, bør straffen være mindre enn 120 dager betinget fengsel, mener forsvarerne.
FORSVARER: Christian Lundin og Tom Sørum forsvarer den 33 år gamle vaktsjefen som er tiltalt etter ulykken.
Foto: Marit Hommedal / NTBSammenligner med Sea Cat-ulykken
I stedet for Sleipner-ulykken, mener forsvarerne at en 30 år gammel hurtigbåtulykke er bedre å sammenligne fregattulykken med.
Den 4. november 1991 grunnstøtte hurtigbåten Sea Cat grunnstøtte i Gulen med 162 personer om bord.
Kapteinen navigerte ikke ved bruk av radar, men drev optisk navigering. Dette betyr å se ut vinduet for å følge sjømerker og annet langs kysten. Vaktsjefen på Helge Ingstad hadde radar tilgjengelig, men brukte den ikke.
Kapteinen ble tiltalt for uaktsomhet, men til slutt frikjent i Høyesterett. Forsvarerne mener at Ingstad-ulykken er mindre graverende enn Sea Cat-ulykken.
– Til forskjell fra Sea Cat, som var en singelulykke, er dette en systemisk ulykke, sa forsvarer Lundin.
SEA CAT: Kapteinen på hurtigbåten Sea Cat ble frikjent etter ulykken i 1991. Forsvarerne mener Helge Ingstad-saken er mindre graverende.
Foto: Asle Veien / NRKSjøforsvaret har endret praksis
Forsvarerne mener at ulykken antakeligvis ikke hadde skjedd dersom vaktsjefen hadde vært mer erfaren.
Dette er et sentralt element for dem: For å være uaktsom, må du ha forutsetninger for å være aktsom.
Forsvarerne viser til at sjefen i Sjøforsvaret i sin forklaring sa at vaktsjefen «gjorde så godt han kunne, men kom til kort».
De mener at rettssaken har vist at Sjøforsvaret sendte ut en for uerfaren vaktsjef, med et for stort ansvar.
Den tiltalte ble klarert som vaktsjef på fregatt i april 2018, syv måneder før ulykken. Klareringsløpet hadde vart i åtte måneder, og det var skipssjef internt på fregatten som klarerte vaktsjefen.
Etter ulykken har Sjøforsvaret gjort en rekke endringer for å bedre sikkerheten hos dem. Blant annet skal man nå seile lenger før klarering, bli klarert av en ekstern og ikke drive med opplæring kort tid etter klarering.
– I dette ligger en erkjennelse av at klareringsprosessen var for dårlig, sa forsvarer Lundin.
Uenighet om foretaksstraff
Før rettssaken fikk og aksepterte Forsvarsdepartementet en bot på 10 millioner kroner. Boten ble tatt opp av både aktoratet og forsvarerne, men partene er helt uenige om hvordan man skal tolke boten.
Aktor mener at boten indikerer at én ansatt i Sjøforsvaret – vaktsjefen – var uaktsom og kan straffes.
Forsvarerne mener at dette er feil tolkning.
– En foretaksstraff forutsetter ikke at enkeltpersoner kan straffes, men at det samlet sett foreligger en uaktsomhet som er straffbar, sa forsvarer Tom Sørum.
Dom i saken er ventet i midten av mai.
