«Skuddpremie» på kalv skal løse kjøttknipe

Nye prognoser viser at det norske kjøttlageret passerer 12.000 tonn ved utgangen av året.

Det tilsvarer 50 millioner taco-middager og er en «ekstraordinær situasjon» som ingen ønsker seg.

Som et strakstiltak har den bondeeide kjøttgiganten Nortura tatt initiativ til å slakte mer kalv.

I praksis betyr det at norske bønder får en skuddpremie på 2000 kroner for hver kalv de sender til slakt.

Målet er å redusere tilførselen av større dyr i slutten av 2024 og begynnelsen av 2025.

Ordningen gjelder for inntil 5000 kalver i alderen 11 til 24 uker.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, omtaler det som «et nødvendig grep», men legger til at det gjør vondt å sende dyr med «uforløst potensial» direkte til slaktebenken.

– Jeg tror ikke det er noen bønder som liker at kalvene går til slakt før de er slaktemodne, sier han.

Direktør i Kjøtt og Fjørfebransjens Landsforbund, Bjørn-Ole Juul-Hansen, viser til at uttaket er lite i den store sammenhengen. Årlig blir det født om lag 250.000 kalver i landet.

Han presiserer likevel at kalveslakting må være langt nede på tiltakslista og at det gjør litt vondt i bondehjertet.

– Så dette er ikke noe vi tar lett på, men det er det minste av flere onder.

Han legger til at han er «ekstremt opptatt» av at det som ligger på fryselager ender opp på norske middagstallerkener, og ikke som dyrefor.

– Dypt uetisk og fullstendig ulogisk

Bakgrunnen for de fulle fryselagrene er sammensatt.

Under pandemien ble norske bønder oppfordret til å produsere mer kjøtt, men i tiden etter har omsetningen sviktet.

I tillegg gjør en dårlig grovfôrsesong at bønder med mindre vinterfôr sender flere dyr til slakt enn vanlig.

Så sent som i januar uttalte likevel Nortura-direktør Ole Nikolai Skulberg at «markedet er i balanse», og satte opp kiloprisen for storfe.

Andre innvendte allerede da at produsentleddet ikke tok innover seg at grensehandelen var tilbake til normalen etter pandemien.

Noah-leder Siri Martinsen karakteriserer den nye «kalve-bonusen» som «dypt uetisk og fullstendig ulogisk».

– Løsningen er å redusere kjøttindustrien. Ikke å produsere flere dyr, og ta livet av dem tidligere, sier hun.

Hun mener hovedproblemet er at regjeringen «bruker milliarder av skattekroner på å subsidiere produksjon av kjøtt» – i strid med kostrådene til Miljødirektoratet.

– Det vi må gjøre er å kutte i kjøttsubsidene og å omstille bønder fra kjøttproduksjon til plantebasert produksjon.

Statsråden: – Ikke et mål å ha høyest mulig slaktevekt

Landbruks- og matminister Geir Pollestad sier til NRK at det er landbrukets egen oppgave å regulere markedet og at han støtter virkemidlene som er valgt.

Han legger til:

– Jeg er ikke enig i at det her er snakk om en «skuddpremie». Det er ikke et mål eller mer etisk å slakte dyr på en høyest mulig slaktevekt.

Lene Westgaard-Halle er landbrukspolitisk talsperson for Høyre.

– Det er leit at man må betale bønder for å slakte kalver for å løse problemet på kort sikt, sier hun.

Hun kaller ordningen et «delvis resultat av en gjennomregulert jordbrukspolitikk som tungt prioriterer kjøttproduksjon».

Fra før har norske bønder blitt oppfordret til å ta ned grise-paringen og levere lettere griser til slakt.

– Om alle reduserer slaktevekten med 1–2 kg vil det være en god start, skriver Nortura på sine medlemssider på Facebook.

Les flere reaksjoner under.

Billigere kjøtt i butikken

Der prisen på «vanlige varer» blir bestemt gjennom tilbud og etterspørsel, blir prisen på jordbrukssvarer «avtalt» gjennom aktiv markedsregulering.

I august reduserte Nortura innkjøpsprisen på storfe med 4 kroner per kilo.

I tillegg ble prisen på storfekjøtt som blir solgt fra fryselager satt ned med 17 prosent.

Så langt har imidlertid effekten latt vente på seg. Tross lavere priser er kjøpemønsteret til norske butikkunder ganske uforandret.

– Markedsbalansering er en krevende kunst. Erfaringen er at kjøttpriser er lite elastiske og at priser må reduseres prosentvis mer enn den prosentvise økningen du får i salget, sier Lars Johan Rustad, som er seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi.

– Det er importen som ødelegger, ikke produksjonen

I Finansavisen harselerer redaktør Trygve Hegnar med de «hellige kuene» i norsk landbrukspolitikk som gir seg utslag i at unge kalver må bøte med livet.

I motsatt ende skriver Nationen at problemet ikke er overproduksjon – men over-import.

«Det produseres ikke mer mat i Norge enn hva som spises. Det er importen som ødelegger markedsbalansen», skriver avisa på lederplass.

Politisk redaktør i avisen, Anne Ekornholmen, legger til:

– Store kjøttlagre er uheldig for bøndene. Produsentene belastes for dette gjennom økt omsetningsavgift, dermed svekkes bondeøkonomien ytterligere.