Sven Martin vurderer å slutte med melkeproduksjon

– Jeg har ikke råd.

Sven Martin Håland er melkebonde i Sandnes. Han vurderer sterkt å slutte med melkeproduksjon etter det han mener er nok en skuffelse fra landets myndigheter.

– Det er liten forståelse for den økonomiske situasjonen i landbruket. Og det er lite vilje til å gjøre noe med det at vi nesten ikke tjener penger på arbeidet på gårdene, sier han.

Dette reagerer bøndene på

Det bøndene reagerer mest på, er to ting:

Normeringstillegget blir på 20 prosent for bønder.

Og:

Bønder ikke får dekket avkastning på egenkapital.

Bøndene ønsker ikke et slikt tillegg fordi de mener dette ikke tar hensyn til faktiske arbeidstimer og inntektsnivå.

De ønsker en mer rettferdig sammenligning med andre yrkesgrupper for å sikre en bedre inntekt og økt selvforsyning i landbruket.

At bønder ikke får dekket avkastning på egenkapital, er dårlige nyheter, mener de. Inntekten fra investeringer i gårdsdriften, for eksempel maskiner, bygninger og annet utstyr, blir ikke fullt ut kompensert.

Dette kan være en utfordring når det gjelder lønnsomhet.

I tillegg ble et forslag om at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skulle tettes innen 2027, nedstemt.

• Bønder over hele landet samler seg utenfor Stortinget for å demonstrere. Dette er greia med bondeopprøret.

Dette stemte Stortinget over

Norge vil ha økt selvforsyning. Men for at det skal fungere, må bonden tjene nok penger til å drifte gården.

For å beregne inntektsgrunnlaget vil regjeringen legge til grunn et fast årsverk. Dette er viktig fordi det brukes til å forhandle lønn de neste åra.

Dette mener leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming er et steg i riktig retning.

Les mer om det ved å bla deg gjennom boksen under:

NRK forklarer

Uenigheter rundt årsverk til bonden

Uenigheter rundt årsverk til bonden

Regjeringen ville ha 1845 timer

Regjeringspartiene vil at bonden skal ha et årsverk på 1845 timer. Det er 145 timer mer enn hva som er vanlig.

Det er 18 arbeidsdager på åtte timer ekstra i året.

For ordens skyld: Et årsverk er hvor mange timer du jobber i løpet av et år.

Uenigheter rundt årsverk til bonden

Bøndene vil ha 1700 timer

Grunnen til at regjeringspartiene ville ha et årsverk på 1845 timer, er at bøndene ikke har noen reisevei til jobb.

Det synes ikke bøndene noe om, og foreslo heller et årsverk på 1700 timer.

Uenigheter rundt årsverk til bonden

Regjeringen ombestemte seg

Etter et møte med bønder på torsdag ombestemte regjeringspartiene Ap og Sp seg, og foreslo heller et årsverk på 1750 timer.

Årsverket ble stemt over i Stortinget, og det var et klart flertall for å gi bøndene dette.

Forrige kort

Neste kort

Dette var bare noe Stortinget stemte over. Les hva som ble vedtatt på torsdag:

Bonde: – Kommer til å ramme norsk matproduksjon

Melkebonde Håland er også leder i Sandnes bondelag. Han sier bøndene må ta innover seg politikken som blir ført.

– Det svirrer i bakhodet når man ser regningsboka og inntektene, sier han.

Håland tror mange bønder som planlegger store investeringer på gården, nå kommer til å tenke seg om to ganger.

– Jeg håper at optimismen er der, men jeg frykter at mange tenker at de håpa at det skulle bli bedre. Dette kommer til å ramme norsk matproduksjon og forbrukeren i større grad.

Norsk Bonde-og Småbrukarlag: – Sjokk og vantro

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, tror mange bønder er i sjokk og vantro.

– Regjeringen hadde muligheten, men de ville tydeligvis ikke prioritere norsk matberedskap i en tid med klimakriser og krig i verden, sier han.

Solberg mener bøndene ikke behandles som andre folk i samfunnet.

– Regjeringen anerkjenner at vi ikke jobber hardt nok, sier han.

Jordbruksoppgjøret kommer i mai. Da skal Norsk Bonde- og Småbrukarlag legge fram krav sammen med Norges Bondelag.

– Vi får gjøre det beste ut av den situasjonen som er skapt, sier Solberg.

• Bøndene og SV er skuffa over regjeringa. Les hvorfor.

Bondelaget hadde høyere forventninger

Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag. Han hadde også høyere forventninger til regjeringen og Stortinget.

– Vi hadde håpa på større forbedringer i Stortingsbehandlinga, sier han.

Han sier likevel det har blitt tatt et stort steg ved å sammenligne bondens inntekter med folk ellers.

– Vi har fått avklaringene og må se videre. Vi har ikke tenkt til å bruke mye tid framover på hva vi ikke har fått til, men heller å omsette hva Stortinget har vedtatt, sier Gimming.

Louis Medhaug er leder i produsentrådet i Tine for Bokn og Tysvær. Han er redd rekrutteringa står i fare.

– Dette skaper jo litt usikkerhet blant de som tenker å overta, sier han.

– De med tunge investeringer har det tøft

Bonde Håkon Varhaug er svært bekymra for bøndene som har høy gjeld og store investeringsplaner.

– Akkurat nå er det veldig todelt i landbruket. Vi som har investert for lenge siden, har det greit. Men alle de som må ta tunge investeringer, har det tøft, sier han.

Varhaug påpeker at bøndene har levd i usikkerhet lenge og at denne usikkerheten nå fortsetter.

– Vi vet ingenting om framtiden, sier han.

Bonden tror flere kommer til å måtte ta tøffe valg som Håland med å begrense eller stoppe produksjon.

• Det har vært noen særegne dager i jordbrukspolitikken. – Elendig håndverk om hjertesak, skriver politisk kommentator.