Hopp til innhold

Klimamålene ryker om nordmenn ikke følger kostholdsrådene

Miljødirektoratet legger fram en toppliste av tiltak for hvordan vi skal nå klimamålene på sju år. Å spise i tråd med kostholdsrådene, topper listen.

Forskere mener vi bør kutte kjøttforbruket med 75 prosent.

Klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge er å spise mindre kjøtt.

Foto: Justin Sullivan / AFP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

I dag lanserer Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030.

De har analysert 85 ulike tiltak som kan redusere nasjonale utslipp. Bare hvis alle tiltakene gjennomføres, kan utslippene i 2030 bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, heter det i rapporten.

Klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge er matforbruket vårt og matproduksjon.

Tiltaket handler om at den norske befolkningen følger dagens gjeldende nasjonale kostråd og at ingen spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. En vanlig pakke kjøttdeig er 400 gram.

Budskapet er klart: Befolkningen må endre sine vaner ved å begrense inntaket av rødt kjøtt, og heller etterspørre mer av norskprodusert korn, belgvekster, grønnsaker, frukt og bær.

Følger vi alle de nasjonale kostholdsrådene, kan Norge kutte utslipp tilsvarende 4,5 millioner tonn CO2, ifølge Miljødirektoratet.

I rapporten legges det frem en topp ti-liste med tiltak som kan kutte mest utslipp i ikke-kvotepliktig sektor fra 2021 til 2030, og som viser at kostholdsrådene kan gi best uttelling.

Vanskelig å endre vaner

Det er i dag få virkemidler som sikrer endring av kosthold i retning kostholdsrådene, og det er mange barrierer, heter det i rapporten.

De peker på at folks vaner, holdninger og preferanser er krevende å endre.

Rapporten slår fast at hvis vi endrer etterspørselen etter mat, som deretter påvirker hva som blir produsert, får vi de største utslippskuttene i jordbruket.

Norsk jordbruksproduksjon skal, så langt vi har forutsetninger for det, produsere varer som etterspørres i det norske markedet, heter det i rapporten.

Forfatterne skriver at dette krever en omstilling i flere ledd av verdikjeden, blant annet produktutvikling og prisendringer.

De foreslår bedre og tydeligere formidling om hva som er sunn og bærekraftig mat, for eksempel gjennom et skåringssystem. Det offentlige kan også gå foran med et godt eksempel på innkjøp av mat, ifølge rapporten.

Må gjøre alt, samtidig

Norges offisielle klimamål for 2030 er å kutte utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990. Det er vårt bidrag til å stoppe de verste konsekvensene av klimakrisen.

Så langt har vi kuttet under fem prosent. En omstilling uten sidestykke av hele samfunnet må altså skje på sju år.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Rapporten viser at det likevel fortsatt er mulig å nå målene. Men tiden er knapp og vi kan ikke lenger velge og vrake blant løsninger.

– Det tar tid å utvikle nye virkemidler, å endre adferd og å få på plass ny teknologi. Dersom det skal være mulig å få til så store utslippskutt så fort som vi har lagt til grunn er det behov for svært rask utvikling av klimapolitikken, Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

– Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje i parallell, hvis målene skal nås.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier ja til NRK på spørsmålet om han mener det er mulig å gjennomføre 85 klimatiltak innen 2030.

Ja, i prinsippet mener jeg jo det. Fordi den rapporten viser at det er fullt mulig å nå vårt ambisiøse klimamål, det som vi deler med alle land som ligner på oss, 55 prosent i hele økonomien. Det går an og er innenfor rekkevidde, men det krever at alle sektorer bidrar, og at man bidrar nå, sier Barth Eide.

Leder i Bondelaget, Bjørn Gimming mener det er svakheter ved rapporten.

Den har ikke kvantifisert det viktigste tiltaket som både vi og staten er enige om, å redusere metanutslippet fra drøvtyggerne våre. Dermed blir det etterlatte inntrykket fra rapporten at det viktigste vi kan gjøre er å endre kostholdet vårt. Mens vi tvert imot mener det er mulig å redusere utslippene fra jordbruket mye, uten at det går utover norsk produksjon og matsikkerhet, sier Gimming til NRK.

Han sier at norsk jordbruk er opptatt av å produsere det norske forbrukere etterspør.

– Og det er stort potensiale innenfor frukt og grønt, det er et marked vi gjerne tar, og ønsker å produsere mer av. Det handler om mange spørsmål i verdikjeden for å få det til, men det er ikke et motsetningsforhold mellom det vi ønsker å produsere mer av, og det å ta vare på den animalske produksjonen vår.

– Regjeringen må kutte momsen

Partielder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad sier at regjeringen må gjøre det lettere for folk å spise i tråd med kostholdsrådene.

– Det gir enorme fordeler for folkehelsen og er ett av de aller viktigste klimatiltakene vi kan gjennomføre. Nå må regjeringen slutte å vri seg unna, og sørge for å vri jordbrukssubidiene, innføre en matkastelov og redusere prisen på alternativene til kjøtt, sier Hermstad.

– Flere undersøkelser viser at mange ikke har råd til å spise frukt og grønt, og derfor har vi foreslått å kutte momsen. Det vil ikke regjeringen.

Nye kostholdsråd på vei

En fellesnordisk ekspertgruppe mener nordmenn bør spise maks 350 gram rødt kjøtt i uka av hensyn til helse og miljø. Rådet får sterk motstand fra landbruksminister Sandra Borch (Sp).

Kostholdsrådene fra den felles nordiske ekspertgruppen, kjent som NNR2023, er nå ute på høring og legges fram 20. juni.

Les også Ekspertgruppe mener nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt

Grillmat

AKTUELT NÅ