Tiltalte i «Helge Ingstad»-saken på befaring: – Godt å få støtte fra kolleger

Hordaland tingrett var tirsdag på befaring på fregatten KNM «Roald Amundsen».

Denne er lik KNM «Helge Ingstad», som forliste i 2018 etter å ha krasjet med tankskipet «Sola TS».

Mannen som er tiltalt etter kollisjonen – den daværende vaktsjefen – var med på befaringen.

Han virket nervøs, men fulgte nøye med på hva som ble forklart til retten, nikket gjenkjennende til mye av det som ble sagt, og spilte inn spørsmål til sin forsvarer.

– Det var en god opplevelse å være der ute, fordi jeg opplevde fin støtte fra de andre der, sier vaktsjefen til NTB via sin forsvarer Christian Lundin.

Tatt imot av kollegene

Den tidligere vaktsjefen jobber fortsatt i Sjøforsvaret. Han ble tatt godt imot av kollegene om bord på «Roald Amundsen» og holdt seg mest med dem.

– Det er klart det er en belastning å rusle rundt her og vite at alle vet hva dette gjelder, men han opplever en veldig støtte. Det merker man jo, sier Lundin.

Aktor Magne Kvamme Sylta forteller til NRK at befaringen var etter ønske fra retten.

– Jeg tror at de har fått stilt de spørsmålene de hadde. Det er viktig for å kunne danne seg et bilde av hvordan det er å være vaktsjef på bro, sier statsadvokaten.

På broen – som fysisk er identisk utformet som broen på Helge Ingstad – fikk retten også se hva som er blitt annerledes etter milliardforliset. Forsvaret har iverksatt flere endringer.

Les mer om rettssaken her:

Radioen er flyttet

Blant annet er radioen der brolaget får informasjon fra sjøtrafikksentralen og andre fartøyer, blitt flyttet. Den er nå nærmere der vaktsjefen vanligvis står.

– Den tidligere plasseringen gjorde at man måtte gå et lite stykke fra der man vil stå. Det ga også avstand til kart og radar, sa Christoffer Brekke, vaktsjef på «Roald Amundsen».

Rent fysisk var det rundt to meter å gå fra vaktsjefens ønskede posisjon, til der radioen sto før. Da går man vekk fra skjermene med kart og radar.

Dette kan bli et sentralt tema i retten.

Vaktsjefens håndtering av informasjon fra radio, kart, radar og det visuelle han kunne se, blir avgjørende i aktors forsøk på å bevise at han handlet uaktsomt.

Viste instrumentene

Forsvarerne var i utgangspunktet kritiske til å gjennomføre en befaring i fullt dagslys mens fregatten lå til ro. Det viser ikke forholdene slik de var i novembermørket, da brolaget først trodde lysene fra «Sola TS» var et fast objekt.

Til NRK sier forsvarer Lundin at retten da går glipp av å få se samspillet mellom de ulike funksjonene på bro.

– Tiltale mener en slik befaring ville vært nødvendig for å få frem hele dynamikken og hele bildet av hva som foregikk på broen. Men han tar til etterretning at det ble nest beste løsning, sier Lundin.

Da retten stilte spørsmål ved hvor de forskjellige instrumentene var på «Helge Ingstad», tok den tiltalte vaktsjefen ordet og viste hvordan det så ut på fregatten som forliste.

En annen endring retten ble fortalt om, er at det bare var to radarskjermer på «Helge Ingstad», mens det nå er tre.

Det innebærer blant annet at vaktsjefen ville ha mistet en radar hvis han endret en av skjermene til å vise noe annet. Da nikket den tiltalte vaktsjefen for seg selv.

Støynivå

Retten fikk også kjenne på hvordan støynivået på broen er under marsj. Med ventilasjonsanlegget på ble det vanskelig å høre hva som ble sagt.

Vaktsjef Brekke forklarte også hvordan radioen blir brukt. Det er lytteplikt på nødkanalen, mens det også vanligvis er slik at vaktsjefen lytter på radiokanalen til sjøtrafikksentralen i det området man er.

Forsvarerne i saken har blant annet rettet sterk kritikk mot hvordan både «Sola TS» og Fedje sjøtrafikksentral opererte, mens aktor gjør et poeng av at de sendte flere advarsler til «Helge Ingstad».

– Støyen på radioen er avhengig av hvor man er. På «Helge Ingstad» sto radioen lenger unna, så det kunne kanskje være utfordrende å høre, sa skipssjef Lars Larsson under befaringen.

Larsson forklarte også at det normalt er slik at sjøtrafikksentralen gir informasjon over radioen hvis et stort tankskip er i bevegelse i området – slik det var den natten i 2018.

Retten bet seg også merke i kameraene som er tilgjengelig fra broen, blant annet et infrarødt kamera. Retten ble forklart at det ikke alltid står på, og at det bruker et par minutter på å slå seg på.

Team på fem

Videre gikk aktørene gjennom hvordan oppsettet på en bro vanligvis er. Det er en vaktsjef, en assistent, en rormann og en utkikkspost på hver side. Ved opplæring av vaktsjef vil det være ytterligere en person på broen.

Da «Helge Ingstad» forliste var det to på opplæring, en vaktsjef og en vaktsjefassistent.

Det gjør man ikke i Sjøforsvaret lenger.

Retten fikk også se hvordan et vaktbytte foregår. Da forklarte navigatør Vincent Haugland, som er vitne i retten, at det kun er av- og påtroppende vaktsjef som får snakke under et vaktbytte.

Han forklarte at det første en vaktsjef normalt gjør, er å ta en runde for å få oversikt over alt på broen. Det kan ta fem til ti minutter, avhengig av hvor mye annet det er å forholde seg til.

– Det er en ekstra sikkerhetsmekanisme så jeg selv vet hva som er status her, sa Haugland.

Det hadde gått åtte minutter fra vaktbyttet da «Helge Ingstad» kolliderte.

Ble spurt om radar og AIS-bruk

Den andre rettsdagen startet med at navigatør Haugland møtte i selve tingretten i Bergen sentrum.

Der ble en snaut 40 minutter lang video fra politietterforskningen vist. På videoen gav Haugland en forklaring av de ulike funksjonene på bro og hvilke hjelpemidler som fantes.

I forklaringen var Haugland mellom annet svært tydelig på at det er vaktsjefen som har ansvaret på bro, også når det foregår opplæring slik det gjorde ulykkesnatten.

Etter videoavspillingen ble navigatøren stilt flere spørsmål fra retten. Det handlet mye om radarbruk og AIS-systemet. Som kjent seilte fregatten med AIS-system i passivt modus, som betyr at de tok imot signal fra andre fartøy men selv ikke sendte ut signaler.

– Skipssjefen bestemmer hvilken modus vi skal seile i. Men som vaktsjef kan man endre AIS-modus etter eget skjønn. For eksempel i en situasjon med flere fartøy og man ser at det kan være hensiktsmessig å gi informasjon til andre fartøy, forklarte navigatøren.

Han forklarte videre inngående om radarbruk på en fregatt.

Forsvarerne ville vite hva navigatøren hadde gjort om han hadde oppdaget et radarekko som lå ved land.

Navigatøren svarte at han ville dobbeltsjekke med kartet og kanskje utført en peiling på radaren.

– For å se hvordan det beveger seg i forhold til deg, eller starte en tracking og få bekreftet en kurs eller mer informasjon, svarte navigatøren.