Hopp til innhold

Politiet varslet: Jente skulle bo hos «truende» mann med våpen

Mer enn 80 asylbarn har flyttet hjem til privatpersoner i år, men ingen har omsorgsansvar for dem. Redd Barna er bekymret for at barn kan bli utnyttet.

Det er tegnet et hjerte på barnetolen som står i avhørsrommet til politiet.

I dette rommet tar politiet mot barn som søker asyl i Norge alene eller med en følgeperson.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret

«Jeg er skeptisk til å sende barnet til x sin bopel helt uten videre».

Det skriver en politibetjent i et varsel til barnevernet i en norsk kommune.

Barnet fra Ukraina søkte om asyl i Norge like før jul i fjor, sammen med tanten sin. Jenta kjente ingen andre her i landet.

De to skulle ikke bo på asylmottak, men i stedet flytte til tantens kjæreste som allerede bodde i Norge.

Barnet hadde aldri møtt denne mannen.

Betjenten i Politiets utlendingsenhet (PU) søkte han opp i politiets systemer. Det som stod der, gav grunn til bekymring.

Fordi de mener det kan identifisere jenta, vil ikke barnevernet i denne kommunen bekrefte eller avkrefte overfor NRK om de har mottatt brevet. De kan derfor heller ikke svare på hvordan hun har det nå.

Kan bli utnyttet av kriminelle miljøer

Jenta er ett av flere asylbarn staten har bekymret seg for den siste tiden.

Allerede på våren i fjor ble alle kommuner i Norge varslet om enslige mindreårige asylsøkere som flytter privat.

«Det er sannsynlig at noen av dem som ankommer Norge har vært utsatt for overgrep, utnytting eller menneskehandel.»

Det skrev Barne-, -ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i et brev som ble sendt ut like etter flyktninger fra Ukraina ankom Norge.

Leker hos politiet

Disse lekene venter på barn som ankommer Norge alene eller med en følgeperson og skal intervjues av politiet.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Denne høsten fikk kommunene enda et slikt brev.

Risikoen gjelder ikke bare ukrainere, men barn fra andre land også, presiseres det der.

– Derfor er det særlig grunn til å være på vakt for utnytting eller annen form for omsorgssvikt, sier Tove Brusgaard, fungerende divisjonsdirektør i Bufdir.

Ingen har omsorgsansvar

NRKs undersøkelser viser at over 80 asylbarn har flyttet privat i 2023.

  • Politiets utlendingsenhet varslet nesten 50 lokale barnevern om over 70 barn og unge. 18 av dem var det knyttet særlig bekymring til.
  • Utlendingsdirektoratet (UDI) varslet om 13 unge mellom 15 og 18 år.
  • I tillegg har Bufdir varslet om fire barn i 2022 og 2023.

I alle disse sakene melder aktørene fra til barnevernet i den kommunen barnet skal flytte til.

Andreas Pareli Wahl, seksjonsleder for Gardermoen registreringssenter (GRS) i Politiets Utlendingsenhet (PU).

«Det er alltid bekymringsfullt med barn på flukt. Barn som kommer uten sine foreldre er sårbare, og da er det ekstra bekymringsfullt at de velger å bosette seg privat»

Andreas Pareli Wahl

Politiets utlendingsenhet

Ved alvorlige tilfeller tar politiet øyeblikkelig kontakt med lokalt barnevern per telefon, understreker Andreas Pareli Wahl, seksjonsleder ved Politiets utlendingsenhets registreringssenter på Gardermoen.

Men legger til:

PU har ikke mandat eller kompetanse til å vurdere omsorgsevnen til medfølgende voksne.

Når barnevernet får en slik melding, de ikke undersøke om barnet får tilstrekkelig omsorg.

Barnevernet har kun plikt til å vurdere om de vil undersøke hvordan barnet har det, og om de voksne de bor med gir god nok omsorg.

Redd Barna er bekymret for at barn kan gå under radaren.

– Dersom det ikke sikres at dette alltid kartlegges, er vi redd for at barn kan falle mellom, og at utrygge relasjoner eller oppfølgingsbehov ikke oppdages, sier spesialrådgiver Camilla Scharffscher Engeset.

Frykter for barnas trygghet

Norge skal ha tiltak på plass som hindrer at barn kidnappes, bortføres, blir solgt eller utnyttet. Dette har staten lovet, fordi vi har forpliktet oss til FNs barnekonvensjon.

Men i sommer konkluderte en arbeidsgruppe med at ingen har omsorgsansvar for asylbarna som kommer alene og velger å bo privat.

Alle barn som søker asyl i Norge, får tildelt en representant. Det er denne personen som skal påse at barnets «omsorgsbehov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», ifølge utlendingsloven.

Redd Barna har etterlyst svar fra regjeringen på hvordan kommunene følger opp sitt ansvar.

– Vi oppdaget at det ikke alltid sikres at barnet bor på en trygg måte, sier Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.

Camilla Scharffscher Engeset

Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.

Foto: Kristine Næss Larsen

Hun bekymrer seg for om barna er trygge og får den oppfølgingen de trenger og har krav på.

Både Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet bekrefter i et brev til Redd Barna at barnevernet ikke har et særskilt ansvar for asylbarn som bor privat.

– Vi mener at det må tydelig forankres at barnevernet alltid skal undersøke omsorgssituasjonen, sier hun.

Hei! Har du tips?

Kontakt oss gjerne på epost eller bruk NRKs varslingstjeneste om du ønsker å dele tipset kryptert eller være anonym. 

Vi har tidligere skrevet om Agathe, niåringen og resten av asylbarna som har forsvunnet. Vi har også skrevet om følgepersoner, og jenta som skulle bo med en truende mann.